Innledning
Søvnforstyrrelser er en gruppe sykdommer som er kjennetegnet ved forstyrret evne til å sovne inn, sove uavbrutt eller at man sover for lenge.
Det er ikke klargjort hva søvn egentlig er eller hvorfor man trenger det. Allikevel så vil behovet for søvn regulere døgnrytmen og atferden vår på dagen. Gjennom natten vil man gjennom flere sykluser gjennomgå søvnfasene non-REM-søvn og REM-søvn. REM-søvn (rapid eye movment-søvn) er kjennetegnet ved fullstendig paralyse av alle muskler i kroppen, bortsett fra øynene, som vil bevege seg.
REM-søvn er viktig for å integrere hukommelsesinntrykk og læring. Non-REM-søvn deles inn i lett og dyp søvn. Dyp søvn kalles også for delta-søvn, og det er denne søvnen som er viktig for å føle seg uthvilt dagen etter.
Forekomst av søvnforstyrrelser
Rundt en tredjedel av befolkningen oppgir at de tidvis plages med søvnvansker. Hyppigheten øker med alder. Kvinner rammes oftere av søvnforstyrrelser enn menn.
De vanligste søvnforstyrrelsene
Den vanligste søvnforstyrrelsen kalles insomni, som vil si søvnløshet. Søvnforstyrrelsen insomni varierer fra person til person. Noen sliter med innsovning, noen sliter med hyppige oppvåkninger og andre sliter med at de våkner for tidlig om morgenen uten å få sove igjen. Det finnes også mange andre søvnforstyrrelser, hvor mange av de er sjeldne og vil ikke omtales nærmere.
- Dyssomnier
- Insomni (søvnløshet)
- Hypersomni (konstant trøtthet og uimotståelige søvnanfall)
- Parasomnier
- Søvngjengeri (gå i søvne)
- Nattskrekk (plaget med mareritt)
- Andre atferdsforstyrrelser under søvn
- Søvnapné (Midlertidige opphør av respirasjon under søvn)
Insomni
Man skiller mellom primær og sekundær insomni. Ved primær insomni, som er vanligst, er det ingen åpenbar årsak til søvnforstyrrelsen. Sekundær insomni er søvnforstyrrelser på grunn av en eller flere underliggende årsaker. Dette kan være bruk av medisiner, stress, psykisk eller fysisk sykdom. Medisiner som av og til kan føre til søvnproblemer er blant annet bronkodilatatorer (medisiner som åpner luftveier ved astma), SSRI (en type antidepressiva) og tyroksin (medisin brukt ved stoffskiftesykdom).
Stress og underliggende psykisk eller fysisk sykdom kan også føre til sekundær insomni. Depresjon er den vanligste årsaken til sekundær insomni. Fysiske sykdommer som astma, smerter og hjertesvikt er også kjent for å kunne føre til sekundær insomni.
Behandling av søvnforstyrrelser
I behandlingen av søvnforstyrrelser finnes flere gode verktøy. Behandlingen vil være ulik for de forskjellige typene av søvnforstyrrelser.
- Primære søvnforstyrrelser: Førstevalget vil være ikke-medisinsk behandling. Dersom ikke medisinske tiltak hjelper kan kortvarig behandling med innsovningsmedisin være et alternativ.
- Sekundære søvnforstyrrelser: Behandlingen vil rette seg mot den underliggende tilstanden som gjør at man har dårlig søvn. Dette kan gjøres gjennom behandling av eventuell depresjon/angst og ved å optimalisere medisinering og behandling for underliggende tilstander. Personer med sekundære søvnforstyrrelser vil også ha god effekt av ikke-medisinske tiltak for å bedre søvn.
Ikke-medisinske tiltak:
- Å bedre søvnhygienen er noe alle som sliter med søvn kan dra nytte av
Videobehandling ved søvnforstyrrelser
Vi kan anbefale video-selvhjelpsprogrammene for personer med søvnvansker utviklet av psykolog Magnus Nordmo. Det finnes et program for deg som har slitt med dårlig søvn i en kort periode, og for deg som har hatt søvnproblemer i lang tid.
