Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Psykose

En forvirringstilstand der man kan oppleve ting som ikke er virkelige. Psykosesymptomer kan være vanskelig å oppdage tidlig i forløpet.

Hva er en psykose?

En psykose er en realitetsbrist og en forvirringstilstand der man er usikker på om de opplevelsene man opplever er ekte eller ikke. Psykoser er uvanlige opplevelser, og er ofte skremmende for personen som opplever det. Psykose kan manifestere seg som hallusinasjoner – at man hører, ser, eller på annen måte opplever stimuli som ingen andre opplever. Psykose kan også gi vrangforestillinger, som vil si at man har idéer eller tanker som ikke deles av andre. En psykose vil som regel var i en begrenset periode, og man snakker derfor om en psykotisk episode.

Det er som regel ikke en spesifikk årsak til at noen utvikler en psykose. Man kan for eksempel få psykoser ved tilstander som alvorlige depresjoner, bipolar lidelse eller schizofreni. En psykose kan også være utløst av rus eller utløses på grunn av kroppslig sykdom som for eksempel infeksjoner.

Hva er symptomene på en psykose?

Symptomene ved en psykose kan deles inn i positive symptomer og negative symptomer. Med positive symptomer mener man at personen har fått symptomer som er tillegg av noe som vanligvis ikke er tilstede, som for eksempel hallusinasjoner og vrangforestillinger. Med negative symptomer mener man bortfall av eller reduserte normale funksjoner.

  • Positive symptomer:
    • At man hører, ser, eller føler ting som ikke er virkelige (hallusinasjoner)
    • Misoppfatninger og feilaktige forestillinger som ikke lar seg korrigere (vrangforestillinger)
    • Desorganisering (upassende eller forvirret atferd)
  • Negative symptomer: Mange av disse symptomene vil ha glidende overgang mot depresjon og bidrar ofte sterkt til å redusere funksjonsnivået til personen:
    • Likgyldighet og mangel på initiativ (apati)
    • Problemer med å gjenkjenne egne og andres følelser (affektavflating)
    • Manglende evne til å glede seg over ting (anhedoni)
    • Oppmerksomhetsproblemer
    • Tilbaketrekning fra sosiale situasjoner

Forskjellige typer psykoser 

  • Schizofreni: Er en alvorlig sinnslidelse som gjerne debuterer i 20- til 40-årene. Kjennetegnes ved vedvarende psykosesymptomer som varer mer enn en måned. Det finnes flere undertyper av schizofreni. Blant annet paranoid, kataton og hebefren type. Rundt 1% av befolkningen har schizofreni. Forekomsten er høyere blant menn, personer som har gjennomgått traumer i barnealder og blant innvandrere. Rundt 1 av 10 med schizofreni blir kronisk syke. Resten blir enten friske eller har et varierende sykdomsforløp. Gode prognostiske faktorer er om man kommer seg raskt til behandling, har god sykdomsinnsikt, høy alder og om man fungerte godt før man fikk første psykosesymptomene.
  • Paranoide psykoser: Kalles også vrangforestillingslidelse. Kjennetegnes ved vedvarende vrangforestillinger i over 3 måneder, men uten andre schizofreni-symptomer, negative symptomer eller desorganisering. Pasienten har et relativt godt funksjonsnivå.
  • Schizoaffektive psykoser: Oppfyller både kriteriene for schizofreni og bipolar lidelse. Schizoaffektiv lidelse har ofte et svingete forløp der personen til tider kan virke helt normal for deretter å raskt utvikle symptomer som hallusinasjoner, mani eller depresjoner. Denne formen for psykose har vanligvis et noe bedre forløp enn andre former for ­schizofreni.
  • Schizotyp lidelse: Psykoselignende symptomer som kan arte seg som overtroiske tanker, bisarre ideer, tankeforstyrrelser, sosial tilbaketrekning og mangel på mellommenneskelige evner, selvhenføring og eksentrisk atferd. Det er en viss risiko for at personer som på ett tidspunkt fyller kriteriene for en schizotyp lidelse, senere utvikler schizofreni.
  • Akutte forbigående psykoser: Har som fellestrekk at psykosen oppstår hos ofte velfungerende personer i løpet av kort tid. Ofte går det mindre enn to uker fra normal fungering til full psykose. Det er også tilstedeværelse av en utløsende faktor. Akutte forbigående psykoser vil som regel ha god prognose og symptomene gå over raskt ved god behandling.

Årsaker til psykoselidelser

Årsaken til psykoselidelser som schizofreni er multifaktoriell. Det vil si at det ikke er en utløsende årsak, men en sammensetning av flere ting. En måte å forstå årsaken til schizofreni og psykoselidelser er ut i fra stress-sårbarhetsmodellen. Man vet at arvelighet også spiller en relativt stor rolle ved psykoselidelser som schizofreni. Rundt 10% av de med foreldre eller søsken med sykdommen vil også få den selv.

Hvordan behandles psykoselidelser?

Ved psykoselidelser ønsker man å starte behandling så fort som mulig. Dette øker sannsynligheten for at behandlingen skal bli vellykket.

Selve behandlingen er ofte basert på en blanding av samtaleterapi og medikamentell behandling med antipsykotika. Den medikamentelle behandlingen gjøres hos en spesialist, og varer vanligvis minst 2 år ved førstegangspsykose, og lenger enn dette dersom man behandler tilbakefall. Det er også viktig at familien til personen med psykose får god informasjon om tilstanden og vet hvordan de skal forholde seg i situasjonen.

Du kan lese mer om psykoselidelser her.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.