Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Personlighetsforstyrrelse

En personlighetsforstyrrelse er en vedvarende tilstand med avvikende atferdsmønstre. Dette atferdsmønstret er dypt innarbeidet og langvarig.
Person med personlighetsforstyrrelse

Hva er en personlighetsforstyrrelse?

Vi har alle forskjellige personlighetstrekk, og en personlighetsforstyrrelse er egentlig bare ekstreme varianter av normale personlighetstrekk. Altså at man går lenger ut på skalaen enn det som er regnet som normalt.

For eksempel at man som person er betraktelig mer engstelig, mistenksom, aggressiv eller impulsiv enn det som er regnet som normalt. Men disse trekkene må være så sterke at det foreligger betydelig reduksjon i livskvalitet og fungering.

En personlighetsforstyrrelse kan defineres som et kulturelt avvikende adferdsmønster der tenkning, impulskontroll, emosjoner og mellommenneskelig fungering svikter. Disse trekkene er stabile hos personen over tid og ikke kun begrenset til perioder med psykisk lidelse. Personlighetsforandringene medfører lidelse og svekket fungering for personen som har de.

Generelt så har personer med personlighetsforstyrrelser problemer med å fungere godt i jobb og i sosiale settinger. Personlighetsforstyrrelser gir seg til kjenne i barndom eller ungdom og fortsetter i voksen alder. Personlighetsforstyrrelser er blant de vanligste psykiske lidelsene vi har.

Typisk vil en personlighetsforstyrrelse gi seg til uttrykk ved at man mangler god selvfølelse, oppfatter seg selv annerledes enn det andre gjør, har vansker med å regulere følelser, vansker med å fullføre mål, problemer med relasjoner og mange sliter også med tilleggsproblemer som rus, angst/depresjon eller spiseforstyrrelser. Svært mange med personlighetsforstyrrelser har hatt en vanskelig oppvekst.

Hva er personlighet?

Personligheten kan sees på som noen relativt permanente trekk og egenskaper som gir personen individualitet i forhold til tenkemåte, handlingsmønster og følelsesliv.

I personlighetsteorien, i de såkalte Big 5, vektlegges fem forskjellige personlighetstrekk. Man kan se for seg at disse fem personlighetstrekkene ligger på en skala fra minus til pluss. I personlighetstrekket «Utadvendt» vil man for eksempel kunne variere fra svært innadvendt/innesluttet, man kan være noe midt mellom, eller man kan være svært utadvendt og få mye energi ved å være sammen med mennesker.

Til sammen beskriver de fem personlighetstrekkene i tabellen under personligheten til et individ.

Big five – femfaktormodellen:

  • Utadvendthet: Dette personlighetstrekket sier på mange måter hvor mye glede og energi man får ut av å være sammen med andre mennesker. Personlighetstrekket er også assosiert med selvmarkering, positivitet og spenningssøkenhet. Ligger på en skala fra selvhevdende til sterkt unnvikende

 

  • Planmessighet: Innebærer hvor stor grad av orden man har, selvdisiplin, prestasjonsdrift og kompetanse. Dette personlighetstrekket strekker seg fra overkontrollert til skjødesløs

 

  • Nevrotisisme: Dette personlighetstrekket er assosiert med sårbarhet, engstelse, depresjon, fiendtlighet og impulsivitet. Typisk kan man si at personlighetstrekket spenner fra engstelig til uredd

 

  • Åpenhet for opplevelser: Dette personlighetstrekket har med fantasi, kreativitet og følelser å gjøre. Personlighetstrekket spenner fra jordnær til fantasirik

 

  • Medmenneskelighet – tillitt: Har med hvor stor grad av tillit, beskjedenhet og følsomhet en person har. Dette personlighetstrekket strekker seg fra mistenksom til godtroende

Personlighetsforstyrrelse – Hovedtyper

Opprinnelig så ble personlighetsforstyrrelsene inndelt i grupper etter alvorlighet, der A er mest alvorlig.

Gruppe A – de eksentriske:

  • Schizotyp personlighetsforstyrrelse: «Den uvanlige». Det er debattert om schizotypi er en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse forbundet med schizofreni. Lidelsen er kjennetegnet av uvanlig oppførsel, personen kan virke kald og distansert, sosial tilbaketrukket, hallusinere, ha ideer på grensen til vrangforestillinger og overtroisk tenkning

 

  • Schizoid personlighetsforstyrrelse: «Den enslige». Problemer med å skape relasjoner. Trekker seg ofte tilbake fra sosiale settinger. Manglende evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede. Har generelt lite ønske om å etablere kontakt med andre mennesker

 

  • Paranoid personlighetsforstyrrelse: «Den mistenksomme» Manglende tillit og høy mistenksomhet overfor andre mennesker. Tenker ofte at andre vil en vondt. Fortolker andres handlinger i værste mening

 

Gruppe B – de dramatiske:

  • Antisosial personlighetsforstyrrelse «Den kriminelle». Vedvarende mønster fra ungdomsalder med preg av å ikke klare å overholde regler, krenking av andres rettigheter, bruk av vold, ofte tidlig kontakt med politi, løgnaktighet, mangel på anger og samvittighet

 

  • Narsissistisk personlighetsforstyrrelse «Den selvopptatte». Narsissisten har store tanker om å gjøre suksess, og er hele tiden på utkikk etter bekreftelse fra andre. Dersom personer rundt lykkes vil det føre til en sterk misunnelse. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse mangler empati og har problemer med tilknytning til andre mennesker. Utnytting, manglende følelser for andre og manglende sorgopplevelser er trekk som ofte finnes

 

  • Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline) «Den relasjonelt ustabile». Typisk sterk sårbarhet for avvisning og hyppige konflikter i relasjoner. Høy grad av impulsivitet som viser seg tidlig i ungdommen, dette kan være i form av pengesløsing, alkoholforbruk ( klarer ikke si stopp), rus og seksualitet. Ofte selvskading eller selvmordsforsøk, sinneutbrudd, tomhetsfølelse og ustabilt selvbilde

 

  • Dramatiserende (Histrionisk) personlighetsforstyrrelse «Den dramatiske». Preget av teatralsk atferd, overdrevne følelsesutbrudd, behov for bekreftelse, selvopptatthet, selvmedlidenhet og ustabilt følelsesliv. Forekommer oftere hos kvinner enn menn.

 

Gruppe C – de angstpregede:

  • Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse «Den nervøse». Typisk unngåelse av sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye kontakt med andre mennesker. Intens frykt for å bli kritisert eller avvist. Personen er hemmet i sin kontakt med andre mennesker på grunn av anspenthet og følelse av utilstrekkelighet. Ser på seg selv som mindreverdig og sosialt udyktig

 

  • Tvangspreget personlighetsforstyrrelse «Perfeksjonisten». Kjennetegnes ved overdrevent kontroll- og organiseringsbehov, listeføring, sparsommelighet med penger, lite fleksible, samvittighetsfulle, ofte arbeidsnarkomane og ønsker å overholde alle normer og regler. Ofte en flytende overgang med tvangslidelse

 

  • Avhengig personlighetsforstyrrelse «Den underdanige». Tar ofte en passiv rolle i relasjoner og underkaster seg andre. Søker ofte etter sterke personer, men har en tendens til å kunne bli utnyttet, noe de ofte aksepterer. Ofte mangel på selvtillit, og en engstelig og depressiv fremtoning. Ofte en følelse av maktesløshet og mislykkethet. Begrenset evne til å ta egne beslutninger

 

Hva forårsaker personlighetsforstyrrelse?

Som med mange andre psykiske lidelser er det ikke en enkeltårsak som forårsaker personlighetsforstyrrelsen. Det skyldes en kombinasjon av arv og miljø.

Oppvekstsbetingelser og uheldige situasjoner i livet vil spille inn og gjøre deg mer sårbar for å utvikle en personlighetsforstyrrelse. Dette gjelder særlig dersom man har hatt mangel på stabile forhold til omsorgspersoner i tidlig alder eller brudd på følelsesmessige bånd i oppveksten.

Mange med alvorlige personlighetsforstyrrelser kan også ha hatt erfaringer med overgrep eller traumatiske hendelser. Men det er viktig å være klar over at mange som til tross for å ha opplevd traumatiske episoder i barndom eller har «dårlige gener» ikke nødvendigvis utvikler personlighetsforstyrrelser.

Man bruker gjerne stress-sårbarhetsmodellen for å forklare hvorfor noen utvikler personlighetsforstyrrelser.

Hvordan stilles diagnosen og hva er kriteriene?

Diagnosen personlighetsforstyrrelse gjøres som regel av en psykolog eller psykiater som har gjort en grundig klinisk vurdering på bakgrunn av strukturerte intervjuer.

Behandling

Generelt er strukturert samtaleterapi den beste behandlingsmetoden. Ofte varer terapien i lang tid og det er behov for en grundig utredning i forkant for å finne ut hvordan samtaleterapien skal være mest effektiv.

Medikamentell behandling har også en plass for noen, men ikke for alle. Medisiner vil ikke kurere selve personlighetsforstyrrelsen, men kunne dempe symptomer på for eksempel angst, mistenksomhet og depresjon. Støttesamtaler hos allmennlegen kan også være nyttig.

For alvorlige personlighetsforstyrrelser vil spesialisert behandling, og eventuell innleggelse være nyttig.

Besøk siden til Norsk Psykologforening for å lese mer og se video om personlighetsforstyrrelser.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.