Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Delirium

Delirium, er en tilstand med med akutt innsettende forvirring ofte utløst av skade eller sykdom

Hva er delirium?

Delirium, også kalt delir, er en tilstand med med akutt innsettende forvirring hvor hjernens funksjoner ikke fungerer som de skal. Tilstanden utløses ofte av sykdom eller skade hos allerede svekkede personer.

Delirium er svært vanlig, og rammer omtrent 30% av eldre som legges inn på sykehus. Blant eldre pasienter som legges inn på intensivavdeling har omtrent halvparten delirium.

Et delir fører til økt dødelighet, flere komplikasjoner og lengre sykehusopphold.

Risikofaktorer og utløsende årsaker

En frisk, ung person kan også få et delir. Men det skal langt mindre til for at det oppstår et delir hos en person som allerede er svekket fra før. Derfor er det vanligst at de som utvikler delirium er eldre personer med underliggende sykdom.

De viktigste risikofaktorene for delirium inkluderer:

  • Økende alder
  • Lavt funksjonsnivå
  • At pasienten står på mange medisiner
  • Demens

Vanlige utløsende årsaker:

  • Akutt sykdom, som for eksempel urinveisinfeksjon eller lungebetennelse
  • Kirurgisk behandling
  • Skade, som for eksempel hoftebrudd eller hjernerystelse
  • Enkelte legemidler, som for eksempel sterke smertestillende eller antipsykotiske medikamenter
  • Alkoholiserte personer som plutselig slutter å drikke kan utvikle et delirium. Da kalles tilstanden delirium tremens

Symptomer og tegn ved delirium

De viktigste symptomene:

  • Kraftig oppmerksomhetssvikt og kognitiv svikt som har oppstått i løpet av kort tid
  • Usammenhengende tale
  • Forstyrrelser i døgnrytme
  • Et hypoaktivt delir betyr at pasienten er sløv og har et lavt bevissthetsnivå. Ved et hyperaktivt delir er pasienten derimot urolig og av og til aggressiv
  • Følelsesmessige forstyrrelser som depresjon, angst eller irritabilitet

Utredning ved mistenkt delirium

Utredningen av deliriske pasienter er todelt. Legen skal finne ut om pasienten har et delir, og i så fall hva som har utløst den deliriske tilstanden. Legen må også utelukke at de deliriske symptomene ikke skyldes annen sykdom som depresjon, demens eller psykose.

Utredningen av deliriske pasienter innbærer blant annet:

  • En grundig klinisk undersøkelse med sjekk av blodtrykk, temperatur, puls og oksygenmetning i blodet
  • Ta blodprøver for en rekke sykdomstilstander
  • Gjøre røntgenundersøkelser
  • Urinprøver

Det er ingen blodprøver eller spesielle undersøkelser som kan bekrefte tilstanden delirium, men heller en bredere vurdering som innebærer at legen vurderer:

  • Om pasienten har symptomer på delirium
  • Om tilstanden er utløst av en underliggende årsak som for eksempel akutt skade, sykdom eller abstinenser
  • Pasientens sykdomshistorikk
  • Tester for å teste pasientens evne til oppmerksomhet. For eksempel vil en delirisk pasient kunne ha problemer med å telle baklengs fra 10 til 1, eller si ukedagene eller årets måneder baklengs

Behandling

Blant de viktigste tingene man gjør i behandlingen er:

  • Tiltak rettet mot underliggende årsaker til deliret. Dette kan for eksempel være å gi antibiotika dersom pasienten har en infeksjon, eller å operere pasienten hvis han eller hun har pådratt seg et brudd
  • Smertelindring
  • Ernæring og væske
  • Skjerming av pasienten. Deliriske pasienter blir ofte lagt på enerom med kontinuerlig tilsyn
  • Pleie og omsorg
  • Besøk av pårørende vil ofte være positivt for pasienten
  • Noen pasienter har bruk for beroligende medikamenter, men dette bør unngås dersom det ikke er helt nødvendig

Prognose

Pasienter med delirium har generelt dårligere prognose enn pasienter uten delirium. De må ofte ligge lengre tid på sykehus, har høyere dødelighet og har dårligere resultat av rehabilitering.

Allikevel er det viktig å si at delirium ofte har god prognose ved rask utredning og behandling av underliggende årsak. Dersom deliret oppdages og behandles raskt er tilstanden reversibel.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.