Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Otosklerose

Otosklerose er en sykdom som fører til nedsatt hørsel grunnet nydannelse av ben i mellomøret. Ved mistanke om otosklerose vil du bli henvist til en øre-nese-hals-lege
Øre-nese-hals-lege

Om

Otosklerose er en knokkelsykdom som fører til unormal benvekst i mellomøret. Denne benveksten kan finne sted på ett eller flere steder i mellomøret. 

Knoklene i mellomøret (stigbøylen, ambolten og hammeren) har som funksjon å overføre energi fra trommehinnen til det indre øret. Ved otosklerose vil overgangen mellom disse knoklene bli mindre bevegelige og det skal derfor mer energi til for å få normal bevegelse i knokkelkjeden. Spesielt hyppig ses denne nydannelsen av ben rundt stigbøylen. Dette gjør derfor at man får dårligere hørsel. 

Hvem får otosklerose?

I Europa er det omtrent på 0,4 % av befolkningen som har sykdommen. Kvinner får oftere tilstanden enn menn (2:1). Vanligvis debuterer sykdommen fra 20 til 40 års alder. Symptomene debuterer sjeldent i barnealder.

Otosklerose
Ved otosklerose så vil det dannes nytt knokkelvev i knoklene i mellomøret, særlig omkring stigbøylens fotplate, som er det siste leddet i knokkelbroen.

Hva er årsaken?

Årsaken til at den unormale benveksten er fortsatt ukjent. Man vet at familiær disposisjon spiller en rolle. Dette vil si at personer med mange nære slektninger med otosklerose har større sannsynlighet for å få sykdommen. Meslingevirus kan muligens også å spille en rolle i sykdomsutviklingen. 

Symptomer

  • Det vanligste symptomet er langsomt progredierende hørselsnedsettelse. Ofte starter dette ensidig, men blir hos de fleste tosidig med tiden
  • Tinnitus og svimmelhet er nokså vanlig 

Diagnostikk

Ved mistanke om otosklerose vil du bli henvist til en øre-nese-hals-lege. For å bekrefte eller avkrefte om pasienten har sykdommene, vil øre-nese-hals-legen gjøre en klinisk undersøkelse og spørre spørsmål rundt symptomer og eventuell opphopning av otosklerose i familien. Blant undersøkelsene legen kan gjøre er:

  • Stemmegaffel-undersøkelse av hørsel
  • Otoskopi og tympanometri (kikke inn i ørene og se på bevegelighet av trommehinner)
  • Audiometri (hørselsundersøkelse)

Behandling


Det kan utføres operasjon (stapedotomi) eller behandling med høreapparat. Etter mange år med sykdommen forekommer nesten alltid et kombinert mekanisk og sensorinevralt hørselstap (problemer i det indre øret og i hørselsnerven). Ved slike tilfeller kan man kunne behandle med cochleaimplantat.

Prognose

Ubehandlet vil sykdommen kunne føre til fullstendig hørselstap og døvhet. Prognosen er god blant pasienter som blir behandlet og mange får tilbake god hørselsfunksjon.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.