Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Vondt i nakken

Å ha vondt i nakken er et svært vanlig symptom. Ofte er det sammensatte årsaker til nakkesmerter. Som regel er tilstanden helt ufarlig og går tilbake av seg selv
Vondt i nakken

Innledning

Å ha vondt i nakken er et svært vanlig symptom. Omtrent en av tre voksne vil oppleve nakkesmerter i løpet av ett år. Nakkesmerter er vanligere blant kvinner og personer i yrkesaktiv alder. Ofte kan smertene fra nakken stråle ut til bakhode, skulderbue og arm.

Nakkesmerter og andre muskel- og skjelettplager er blant de hyppigste årsakene til langtidssykemelding og uføretrygd i Norge.

Å ha vondt i nakken vil i de aller fleste tilfeller være helt ufarlig og smertene vil gå tilbake av seg selv. Men i noen sjeldne tilfeller kan nakkesmerter skyldes alvorlig sykdom.

Hvorfor har jeg vondt i nakken?

Ofte er det sammensatte årsaker til at man får vondt i nakken. Nakken består av syv ryggvirvler som beskytter ryggmargen og holder hodet oppreist. Virvlene er omgitt av muskler, nerver, leddbånd og blodkar. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver, som har som funksjon å gi bedre bevegelighet og å virke som støtdempere i nakke og rygg. Skader eller slitasje i strukturene i nakken kan føre til nakkesmerter.

Vanlige årsaker til nakkesmerter

Muskelsmerter i nakken (nakkemyalgi) 

Er en svært hyppig årsak til at man får vondt i nakken. Ofte er tilstanden relatert til fysisk arbeidsbelastning, stress og psykososiale problemer.

Ofte kan muskelsmerter i nakken være ledsaget av hodepine. Musklene i nakken er typisk stramme og ømme. Trening er oftest den behandling som fungerer best.

Vondt i nakken
Nakkens anatomi. Klikk for større bilde.

Slitasjeforandringer i nakken (cervical spondylose)

Artrose i nakkevirvlene gir nedsatt bevegelighet i alle retninger. Det trenger ikke forekomme smerter, men dersom en nerverot blir irritert eller klemt vil det føre til smerter.

Nerverotssmerter fra nakkeområdet (cervikal radikulopati)

Syldes at en nerverot i nakken blir irritert eller klemt. Skyldes ofte prolaps og/eller at mellomvirvelskivene har blitt utsatt for slitasje.

Tilstanden er vanligst i 40-60-årsalderen, og vil ofte gi utstrålende smerter og rare hudfornemmelser i armene. Noen vil også kunne utvikle kraftsvikt. Oftest vil det være C6 eller C7-nerveroten som er påvirket. Bevegeligheten i nakken vil også ofte være nedsatt grunnet smerter.

Prolaps
Ryggvirvel med prolaps sett ovenfra. Klikk for større bilde.

Påvirket ryggmarg i nakkeområdet (cervikal myelopati)

Som regel skyldes dette aldersforandringer som fører til for dårlig plass for ryggmargen. Tilstanden er vanligst hos eldre. Dersom pasienten i tillegg har fått vannlatingsplager eller nyoppståtte problemer med å gå burde pasienten raskt til lege.

Kink i nakken (akutt torticollis)

Er en hyppig tilstand som gjør at man får vondt i nakken, nakken kan låse seg og det kan være vanskelig å bevege nakken. Kink i nakken forekommer oftest hos yngre personer og kommer ofte etter at man har våknet opp. Tilstanden har ukjent årsak. Går i de aller fleste tilfeller over av seg selv.

Ryggsøylen
Ryggen- og nakkens anatomi. Klikk for større bilde.

Skuldersmerter som stråler ut og gir smerter i nakken

Tilstander som gir smerter i skulderen kan ofte kjennes som smerter i nakken. Du kan lese mer om skuldersmerter her.

Mindre vanlige årsaker til nakkesmerter

  • Traumer, brudd eller andre skader
  • Svulster eller cyster
  • Hjerneblødning (subaraknoidal blødning)
  • Infeksjoner i hjernenhinnene (meningitt)
  • Forandringer i de store blodårene som går i nakken (vertebralarteriene eller karotidene)
  • Thoracic outlet syndrom (TOS)

Når burde man oppsøke lege?

Dersom man har vondt i nakken burde man oppsøke lege hvis:

  • Man er usikker eller redd
  • Dersom man får kraftsvikt eller følelsestap i armer eller bein
  • Dersom man får endret gangfunksjon
  • Man opplever sterke smerter
  • Man har vært i en ulykke
  • Man har benskjørhet eller bruker steroidbehandling, da de kan få brudd selv etter mindre skader
  • Man har pågående kreft
  • Stort vekttap
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Dersom man er intravenøs stoffmisbruker
  • Dersom man har andre leddsykdommer som for eksempel Bechterews

Diagnostikk

Legen vil spørre deg spørsmål og ofte gjøre en undersøke av nakken. Av og til gjøres også en nevrologisk undersøkelse. Blant spørsmålene legen kan spørre om er:

  • Når smertene oppsto
  • Hvordan smertene påvirker hverdagen
  • Om du har blitt behandlet av lege eller annet helsepersonell tidligere?
  • Annen sykdom?
  • Om du bruker medisiner
  • Yrke/hobby

De viktigste testene som skal gjøres er for å utelukke at du har prolaps som gir utstrålende smerter eller om du har alvorlig sykdom i nakken. Man er tilbakeholden med å ta bildeundersøkelser rutinemessig. Dersom nakkesmertene varer lenger enn 6 uker eller man mistenker alvorlig sykdom vil legen ofte bestille en MR-undersøkelse.

Generell behandling 

I de fleste tilfeller skal nakkesmerter kun behandles med treningsøvelser og tidlig aktivisering. Dessuten er det viktig at pasienten får informasjon om tilstandens gode prognose.

Langvarig bruk av smertestillende burde unngås.

I noen tilfeller skal nakkesmertene behandles med kirurgi. Dette gjelder særlig dersom

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

  • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en
  • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
  • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.