Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Traumatisk hjerneskade

Traumatisk hjerneskade oppstår når hjernen blir utsatt for en ytre påkjenning som ved et fall, vold eller en bilulykke. De hyppigste skadene som oppstår er hjerneblødninger og brudd i skallen
Traumatisk hjerneskade

Hva er en traumatisk hjerneskade?

En traumatisk hjerneskade, kan oppstå etter et kraftig sleng på nakken eller etter et sammenstøt mellom hodet og en annen gjenstand. En traumatisk hjerneskade kalles på engelsk traumatic brain injury (TBI).

Hyppigste årsaker til traumatisk hjerneskade er fall, trafikkulykker og vold. Blant eldre mennesker er fall fra egen høyde den hyppigste årsak.

En hjerneskade kan være traumatisk eller ikke-traumatisk. En traumatisk hjerneskade oppstår etter en skade, mens en ikke-traumatisk hjerneskade skyldes for eksempel blodpropp, hjernesvulst, surstoffmangel eller betennelser i hjerne eller hjernehinner.

Inndeling

Man kan dele inn traumatiske hjerneskader på forskjellige måter:

  • Alvorlighetsgraden av hodeskaden

eller

  • Etter hva slags skade som har oppstått

For å gradere alvorlighetsgraden av hodekaden bruker man I Norge graderingen Head Injury Severity Scale (HISS).

Denne graderer hodeskadene i minimal, mild, moderat og alvorlig. HISS baseres i stor grad på hvilket bevissthetsnivå pasienten har ved innkomst på sykehuset eller i ambulansen.

Det kalles en hjernerystelse (commotio) når pasienten ikke har hatt hjerneblødning eller andre åpenbare fysiske skader i hodet og det har vært et mindre alvorlig hodetraume.

Traumatisk hjerneskade
De forskellige typene hjerneblødning som kan oppstå etter en traumatisk hjerneskade.

Traumatiske hjerneskader kan også deles inn etter hva slags type skade som har oppstått.

Epidural blødning

Epiduralblødninger fyller mellomrommet mellom kraniet og den ytre hjernehinnen (dura mater). Dette er en blødning som ligger på utsiden av hjernen, men som vil presse på hjernen om blødningen blir stor. Blødningen oppstår oftest hos yngre personer.

Epiduralblødninger oppstår ofte i forbindelse med fall, vold eller andre typer ulykker som fører til et støt mot hodet. Blødningene kan være akutte og det kan oppstå raskt bevissthetstap. Dersom pasienten kommer til sykehus og blir behandlet raskt, så har tilstanden ofte god prognose.

Subdural blødning

Subduralblødninger oppstår mellom hjernehinnene dura mater og arachnoidea. Subduralblødninger kan bli store i størrelse og kan klemme på hjernen dersom de blir store nok. Ofte oppstår disse blødningene ved overrivning av blodkar som kalles bro-vener. En subdural blødning kan komme akutt etter en skade eller den kan komme gradvis som en sivblødning. Dersom blødningen kommer langsomt og gradvis kalles det et kronisk subduralt hematom.

Subaraknoidal blødning

Er en blødning mellom hjernen og spindelvevshinnen (pia mater). Tilstanden kan oppstå spontant (ikke-traumatisk), ofte i forbindelse med at det har gått hull på en utposning på en blodåre i hjernen. Dette er en svært alvorlig tilstand, med høy dødelighet. Subaraknoidalblødninger kan også oppstå i forbindelse med skader og ulykker.

Intracerebral blødning / hjernekontusjon

En intracerebral blødning er en blødning som oppstår inne i selve hjernevevet. En intracerebral blødning oppstår på grunn krusning og overrivning av små blodårer inni hjernevevet.

Brudd i skallen 

At man har fått et brudd i kraniet kan tyde på at man har vært utsatt for et ulykke med høy energi. Skallebrudd kan deles inn:

  • Lineære frakturer (frakturer uten feilstilling)
  • Impresjonsfrakturer (benfragmenter er presset ned mot hjernen)
  • Skallebasisfrakturer (brudd i skallegulvet)

Symptomer og tegn

Symptomer og tegn vil avhenge av flere ting, blant annet hvor alvorlig skaden er, hva slags type skade det er og om pasienten har inntatt rusmidler eller alkohol.

Symptomer som kan oppstå ved en traumatisk hjerneskade er:

  • Bevisstløshet
  • Sløvhet
  • Forvirring
  • Hodepine
  • Synsforstyrrelser
  • Kvalme, brekninger, oppkast
  • Hukommelsestap

Diagnostikk

For å diagnostisere en traumatisk hjerneskade så vil legen kunne bruke flere verktøy. Blant annet vil legen forsøke å finne ut hvordan pasienten har skadet seg, bevissthetsnivået til pasienten, om pasienten er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, om pasienten har hatt bevissthetstap og eventuelle andre ledsagende skader. Vanlige undersøkelser legen kan gjøre i forbindelse med en hodeskade er:

  • Nevrologisk undersøkelse for å avdekke eventuelle nevrologiske skader
  • CT-bilde av hodet til pasienten kan utelukke blødning og brudd i skallen

Behandling

Behandlingen avhenger av hvor alvorlig skaden er og kan variere fra noen timers observasjon på sykehus/legevakt til operasjon og innleggelse på en nevrokirurgisk avdeling. Behandling av alvorlige hodeskader foregår ofte som et samarbeid mellom nevrokirurger og intensivmedisinske leger.

En stor del av behandlingen i forbindelse med en alvorlig hodeskade vil skje gjennom rehabilitering i etterkant av skaden.

Rehabilitering

En traumatisk hjerneskade kan ofte føre til kognitiv dysfunksjon og andre sammensatte problemer. I mange tilfeller er det behov for spesialisert rehabilitering. Når man har gjennomgått medisinsk behandling på sykehus vil man derfor kunne bli overført til tidlig rehabilitering.

Å komme i gang med rehabilitering er viktig for å beholde og gjenvinne best mulig funksjon på alle områder.

Ofte kan vanskene etter en traumatisk hjerneskade være sammensatte, og dermed kreve tverrfaglige og koordinerte hjelpetiltak. Du kan lese mer tilbud og rettigheter på helsenorge sine sider om traumatisk hjerneskade.

Forhindre hodeskader

Eldre faller oftere enn de yngre. Dette skyldes blant annet at eldre har dårligere balanse, mindre muskelmasse og dårligere syn. Det er derfor viktig å legge til rette så eldre mennesker unngår å falle. Fallforebygging kan gjøres gjennom enkle tiltak som du kan lese mer om her.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.