Det finnes mange forskjellige typer hjernesvulster. De kan være godartede eller ondartede. Hjernesvulst er en sjelden tilstand.

En hjernesvulst kalles tumor cerebri eller intrakraniell neoplasi på fagpråket. En hjernesvulst er en ansamling av celler som deler seg og vokser raskere enn normalt vev.
Det finnes mange typer hjernesvulster. Noen hjernesvulster er godartede (benigne), mens andre er ondartede (maligne). De godartede hjernesvulstene kan også forårsake alvorlige forstyrrelser.
Man skiller mellom primære hjernesvulster og metastaser. Primære hjernesvulster har opphav fra hjernen eller fra andre strukturer inne i hodeskallen. En metastase er en svulst som har spredt seg til hjernen fra et annet sted i kroppen. Hyppigst er spredning fra kreftsvulster i lunge, bryst eller hud.
Svulsten kan vokse infiltrerende, det vil si at den vokser inn i selve hjernevevet. En annen måte svulsten kan vokse på er at den ligger utenpå selve hjernevevet, men presser på hjernen.
Hjernesvulster er sjeldne. Rundt 900 personer får en primær hjernesvulst i Norge per år. Metastaser forekommer langt hyppigere enn de primære hjernesvulstene.
Årsaken til de aller fleste primære hjernesvulster er ukjent. Man vet at arv kan spille en rolle. Tidligere bestråling av hjernen vil også kunne være med å øke risikoen for å utvikle en hjernesvulst.
Symptomer og tegn vil avhenge av lokalisasjon og veksthastighet på svulsten. Dersom svulsten vokser raskt vil den kunne gi symptomer mens svulsten fortsatt er liten. Dersom det er en saktevoksende svulst, så vil svulsten kunne vokse seg stor før den gir symptomer.
Hodepine er det hyppigste symptomet ved hjernesvulst. Imidlertid vil bare 10% ha hodepine som eneste symptom. Hodepinen ved hjernesvulst er ofte moderat til alvorlig i smerteintensitet og vil oftest komme og gå. Vær spesielt oppmerksom dersom du har har en forholdsvis ny hodepine som gradvis har blitt verre eller «gammel» hodepine som har blitt endret eller forverret
innebærer at personen ikke lenger oppfører seg som seg selv. Dette kan innebære for eksempel nyoppstått irritabilitet, glemsomhet, overfølsomhet eller ekstrem slitenhet
• Synsforstyrrelser som dobbeltsyn, dårligere syn eller innskrenket synsfelt
• Øresus
• Svimmelhet
• Språkvansker
• Lammelser eller nedsatt følelse i ansikt, ben eller armer
• Ustø gange
• Hormonforstyrrelser
Det finnes over 100 forskjellige typer hjernesvulster. Den vanligste formen for hjernesvulst er metastaser. Metastaser er omtrent 4 ganger så hyppig som primære hjernesvulster. Deretter følger meningeomer, glioblastomer og hypofysesvulster. Nedenfor er en liste over de vanligste hjernesvulstene.
Spredningssvulster (metastaser)
Metastaser er spredningssvulster som skyldes kreft i et annet organ. Hyppigste kilde er til hjernemetastaser er lungekreft, brystkreft og hudkreft
Primære hjernesvulster
Primære hjernesvulster er svulster som utgår fra strukturer inne i hodeskallen:
Dersom du har opplevd symptomene som er nevnt ovenfor bør du kontakte lege.
Det er lurt å forberede seg til legetimen:
• Ha gjerne med deg noen til legetimen
• Ta med oppdaterte medisinlister
• Tenk på og skriv ned hva du vil spørre om
• Ikke vær redd for å si fra dersom du ikke skjønner hva legen mener
• Oppsummer for legen hva dere har blitt enige om, slik at misforståelser kan korrigeres
Legen vil begynne med en samtale for å kartlegge symptomene dine. Deretter vil legen gjøre en nevrologisk undersøkelse. Dette innebærer å teste hjernenerver, kraft i armer og bein, følesans, se på gangfunksjon, teste reflekser og å gjøre en vurdering av mentale funksjoner.
Dersom det mistenkes en nevrologisk sykdom som for eksempel en hjernesvulst så kan du bli henvist til et sykehus for videre utredning. Aktuelle undersøkelser kan være:
• MR-undersøkelse
• CT-undersøkelse
• Undersøkelse av spinalvæske
• Elektroencefalogram (EEG)
• Blodprøver
Det avhenger av typen svulst, størrelse og lokalisasjon. Noen pasienter har svulster som lar seg lett operere bort, men andre svulster kan være aggressive eller sitte i områder i hjernen som ikke lar seg operere.
Behandlingen avhenger av hvilken svulsttype man har. Valg av behandling skjer i samarbeid mellom nevrolog, nevrokirurg og kreftlege (onkolog). Behandlingsalternativer kan være kirurgi, cellegift, stråling eller annen medisinering. Ofte vil man også kunne følge svulsten med bildekontroll for å se på utviklingen.
Vi anbefaler kreftforeningen sine sider dersom du ønsker å lese mer om hjernesvulster. Du finner siden her.
Informasjon
Om denne artikkelen
Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.