Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Hjernesvulst

Det finnes mange forskjellige typer hjernesvulster. De kan være godartede eller ondartede. Hjernesvulst er en sjelden tilstand.

2-minutters video om hjernesvulster

Hva er en hjernesvulst?

En hjernesvulst kalles tumor cerebri eller intrakraniell neoplasi på fagpråket. En hjernesvulst er en ansamling av celler som deler seg og vokser raskere enn normalt vev.

Det finnes mange typer hjernesvulster. Noen hjernesvulster er godartede (benigne), mens andre er ondartede (maligne). De godartede hjernesvulstene kan også forårsake alvorlige forstyrrelser.

Man skiller mellom primære hjernesvulster og metastaser. Primære hjernesvulster har opphav fra hjernen eller fra andre strukturer inne i hodeskallen. En metastase er en svulst som har spredt seg til hjernen fra et annet sted i kroppen. Hyppigst er spredning fra kreftsvulster i lunge, bryst eller hud.

Svulsten kan vokse infiltrerende, det vil si at den vokser inn i selve hjernevevet. En annen måte svulsten kan vokse på er at den ligger utenpå selve hjernevevet, men presser på hjernen. 

Hjernesvulster er sjeldne. Rundt 900 personer får en primær hjernesvulst i Norge per år. Metastaser forekommer langt hyppigere enn de primære hjernesvulstene.

Bildet viser de forskellige områdene i hjernen. Svulstens lokalisasjon vil avgjøre hvilken del av hjernen som blir påvirket.

Hva er årsaken til en hjernesvulst?

Årsaken til de aller fleste primære hjernesvulster er ukjent. Man vet at arv kan spille en rolle. Tidligere bestråling av hjernen vil også kunne være med å øke risikoen for å utvikle en hjernesvulst. 

Symptomer

Symptomer og tegn vil avhenge av lokalisasjon og veksthastighet på svulsten. Dersom svulsten vokser raskt vil den kunne gi symptomer mens svulsten fortsatt er liten. Dersom det er en saktevoksende svulst, så vil svulsten kunne vokse seg stor før den gir symptomer. 

Vanlige symptomer

  • Hodepine er det hyppigste symptomet ved hjernesvulst. Imidlertid vil bare 10% ha hodepine som eneste symptom. Hodepinen ved hjernesvulst er ofte moderat til alvorlig i smerteintensitet og vil oftest komme og gå. Vær spesielt oppmerksom dersom du har har en forholdsvis ny hodepine som gradvis har blitt verre eller «gammel» hodepine som har blitt endret eller forverret
  • Personlighetsforandringer innebærer at personen ikke lenger oppfører seg som seg selv. Dette kan innebære for eksempel nyoppstått irritabilitet, glemsomhet, overfølsomhet eller ekstrem slitenhet
  • Kvalme og oppkast
  • Kramper eller epilepsi

Andre symptomer

  • Synsforstyrrelser som dobbeltsyn, dårligere syn eller innskrenket synsfelt
  • Øresus
  • Svimmelhet
  • Språkvansker
  • Lammelser eller nedsatt følelse i ansikt, ben eller armer
  • Ustø gange
  • Hormonforstyrrelser

Hvilke typer hjernesvulster finnes?

Det finnes over 100 forskjellige typer hjernesvulster. Den vanligste formen for hjernesvulst er metastaser. Metastaser er omtrent 4 ganger så hyppig som primære hjernesvulster. Deretter følger meningeomer, glioblastomer og hypofysesvulster. Nedenfor er en liste over de vanligste hjernesvulstene.

  • Spredningssvulster (metastaser) skyldes kreft i et annet organ som har spredd seg til hjernen. Hyppigste kilde er til hjernemetastaser er lungekreft, brystkreft og hudkreft
  • Primære hjernesvulster er svulster som utgår fra strukturer inne i hodeskallen. Disse kan igjen deles inn i
    • Svulst utgått fra hjernevev:
      • Astrocytom 
      • Oligodendrogliom
  • Svulst utgått fra hjernehinne (menigeom)
    • Menigeomer har vokst ut fra hjernehinnene, som omslutter hjernen. Dette vil si at det egentlig ikke er en hjernesvulst. Et meningeom er som regel en godartet svulst. Svulsten kan allikevel skape problemer fordi den kan bli stor og kan ligge vanskelig til for operasjon, eller fordi den kan komme tilbake etter at den har blitt fjernet. De fleste meningeomer vil ikke gi symptomer, men oppdages tilfeldig. I disse tilfellene vil man ofte bare følge pasienten med bildekontroller. Svulsttypen er hyppigere blant eldre og blant kvinner.
  • Svulst utgått fra hypofysen (hypofysesvulst)
    • Hypofyseadenomer er en godartet svulst som vokser ut fra hypofysen. Svulstene kan produsere hormoner, ettersom hypofysen er kroppens overordnede organ for hormonutskillelse. Symptombildet vil derfor kunne variere etter som hvilke hormoner svulsten produserer. Svulsten kan også gi synsforstyrrelser. Allikevel vil de fleste hypofyseadenomene ikke gi noen plager
  • Svulst utgått fra hjerneverve
    • Vestibularisschwannom, også kalt acusticusnevrinom, er en svulst på balansenerven. Dette er den vanligste svulsten som utgår fra hjernenervene. Dette er en godartet og saktevoksende svulst. Typisk kan den føre til ensidig hørselstap og svimmelhet

Skal jeg kontakte lege?

Dersom du har opplevd symptomene som er nevnt ovenfor bør du kontakte lege.

Møtet med legen

Det er lurt å forberede seg til legetimen:

  • Ha gjerne med deg noen til legetimen
  • Ta med oppdaterte medisinlister
  • Tenk på og skriv ned hva du vil spørre om
  • Ikke vær redd for å si fra dersom du ikke skjønner hva legen mener
  • Oppsummer for legen hva dere har blitt enige om, slik at misforståelser kan korrigeres

Hva kan legen gjøre?

Legen vil begynne med en samtale for å kartlegge symptomene dine. Deretter vil legen gjøre en nevrologisk undersøkelse. Dette innebærer å teste hjernenerver, kraft i armer og bein, følesans, se på gangfunksjon, teste reflekser og å gjøre en vurdering av mentale funksjoner.

Dersom det mistenkes en nevrologisk sykdom som for eksempel en hjernesvulst så kan du bli henvist til et sykehus for videre utredning. Aktuelle undersøkelser kan være:

MR-undersøkelse
• CT-undersøkelse
• Undersøkelse av spinalvæske
• Elektroencefalogram (EEG)
• Blodprøver

Er det alvorlig?

Det avhenger av typen svulst, størrelse og lokalisasjon. Noen pasienter har svulster som lar seg lett operere bort, men andre svulster kan være aggressive eller sitte i områder i hjernen som ikke lar seg operere.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvilken svulsttype man har. Valg av behandling skjer i samarbeid mellom nevrolog, nevrokirurg og kreftlege (onkolog). Behandlingsalternativer kan være kirurgi, cellegift, stråling eller annen medisinering. Ofte vil man også kunne følge svulsten med bildekontroll for å se på utviklingen.

Les mer

Vi anbefaler kreftforeningen sine sider dersom du ønsker å lese mer om hjernesvulster. Du finner siden her.
  

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.