Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Ryggsmerter

Å ha vondt i ryggen er svært vanlig. Rundt fire av fem vil ha ryggplager en eller flere ganger i livet. Omtrent halvparten av befolkningen har hatt vondt i ryggen siste året.

Om ryggsmerter

Ryggsmerter er svært vanlig. De fleste vil før eller siden oppleve å få ryggsmerter. Det er vanligst å få smerter i korsryggen. De fleste typer ryggsmerter skyldes ufarlige tilstander og vil som regel gå over av seg selv. Av og til er det viktig å oppsøke lege. Du kan lese mer om det nedenfor.

Ryggen er sterk, fleksibel og tåler mye. Den gjør at vi kan holde oss oppreist, bevege oss og den beskytter ryggmargen. Ryggen består av syv halsvirvler, tolv virvler i brystregionen og fem virvler i lenderyggen. Mellom virvlene har vi mellomvirvelskiver. Disse fordeler trykk og virker som støtdempere. 

Akutte og kroniske ryggsmerter

Man kan dele inn ryggsmerter i akutte når smertene har vart kortere enn tre måneder. Det kalles kroniske ryggsmerter dersom smertene har vart over tre måneder. Man kan igjen dele inn akutte og kroniske ryggsmerter i:

  • Uspesifikke ryggsmerter (utgjør 85%). Kirurgi fungerer dårlig for denne gruppen
  • Ryggsmerter som påvirker nerver (utgjør 15%). Kirurgi fungerer ofte bra
  • Sykdom som gir skjevheter (utgjør 1-5%). Kirurgi fungerer ofte bra.

Symptomer

Smerter i ryggen kan være svært plagsomt. Det kan føre til dårlig søvn og gå ut over psyken, men som regel er ryggsmertene ufarlige. Dette gjelder særlig dersom man har god allmenntilstand (føler seg ikke syk), det har vært kort varighet av plagene og man ikke har symptomer på nerverotsaffeksjon (kraftsvikt, nedsatt følelse, nummenhet)

Hva er årsaken til ryggsmerter?

Ryggen er kompleks og sjelden kan man si med sikkerhet hvorfor noen utvikler ryggplager.  Det er imidlertidig en overhyppighet av ryggplager hos personer som jobber med tungt kroppsarbeid med mange løft, personer som er inaktive og der hvor det er mye ryggplager i familien.

Rundt 90% vil ha såkalte uspesifikke korsryggsmerter. Det kan da ikke slås fast nøyaktig hvor smertene kommer fra eller hvordan de har oppstått. Det er mange strukturer i ryggen som for eksempel: muskler, mellomvirvelskiver, leddflater, senebånd og nerver. Det vil også være subjektive faktorer som smerteterskel, holdning og mestring som vil være med å bidra til å kunne dempe eller forsterke smertene.

Noen ganger kan ryggsmertene skyldes irritasjon av en nerverot, enten på grunn av prolaps eller fordi nerverotkanalen kan være for trang. Smertene kan også skyldes det som kalles en spinal stenose, det vil si at kanalen der ryggmargen ligger er for trang.

I mer sjeldne tilfeller så kan ryggsmertene skyldes mer alvorlig sykdom som infeksjoner, revmatisk sykdom, kreft, brudd eller svulster.

Diagnostikk og behandling

For at legen skal finne ut hva som er årsak vil du gjøre en nevrologisk undersøkelse der man undersøker kraft i armer og bein, sensorikk (følesans) og reflekser. Legen kan også gjøre en rekke spesialtester. Dersom nyoppståtte ryggsmerter ikke har blitt bedre innen 4-6 uker (som de som regel vil gjøre) kan man bestille et MR-bilde av ryggen.

Det kan også etter 8-12 uker uten bedring bli aktuelt med henvisning til spesialist. De aller fleste pasienter med ryggsmerter skal behandles konservativt (uten kirurgi). Det kan være aktuelt med kirurgisk behandling dersom det er snakk om prolaps som gir sterke smerter over tid eller spinal stenose (trang ryggmargskanal).

Hva kan du gjøre selv?

Ryggen vil leges best og raskest ved at man er i fysisk aktivitet. Dette vil si at man skal ligge minst mulig i senga eller på sofaen. Når smertene er kraftige kan det likevel være nødvendig å slappe av. Det er derfor å anbefale og veksle mellom fysisk aktivitet og å ligge for å dempe smertene.

Reseptfrie smertestillende kan ofte lindre og gjøre det lettere å komme i gang med aktivitet.

Når skal man ta kontakt med lege?

Selv ved kraftige ryggsmerter er det sjelden at årsaken er farlig. Du bør allikevel oppsøke lege dersom du er usikker.

Man burde alltid oppsøke lege ved:

  • Du er utrygg
  • Har kraftige smerter
  • Alder under 20 år eller over 55 år og det er første gang man får ryggsmerter
  • Konstante smerter som ikke avtar i hvile
  • Sykdomsfølelse / dårlig allmenntilstand
  • Skade av ryggen
  • Intravenøst rusmisbruk
  • Har hatt uforklarlig vekttap
  • Kraftig morgenstivhet
  • Deformitet i ryggsøylen
  • Kraftsvikt eller nedsatt evne til å kjenne følelse i bein eller armer
  • Problemer med å tisse eller urinlekkasje

Les mer om tilbud til deg med vond rygg på Ryggforeningen sine nettsider.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.