Hva er prostatakreft?
Prostatakreft (cancer prostatae) er en ondartet svulst i blærehalskjertelen. Prostata er en kjertel som ligger rundt urinrøret i nedkant av blæren. Kreftformen er vanligvis svært saktevoksende. Sykdommen kan utvikle seg i flere tiår før man får symptomer. Menn er de eneste som får denne sykdommen da kvinner ikke har prostata. Overlevelsen ved prostatakreft har økt de siste tiårene. Grunnen til dette er at sykdommen ofte blir avdekket tidligere og fordi det i dag er bedre individuelle behandlingsmetoder.
Symptomer
- Prostatakreft er ofte ikke symptomgivende i tidlig fase. Det kan gå opp til 20 år før kreftformen gir symptomer.
- Vannlatingsproblemer skyldes oftest godartet forstørrelse av prostata (benign prostatahyperplasi). Men er også et symptom ved langtkommen prostatakreft.
- Blod i urin og sæd.
- Hvis sykdommen har spredt seg til lymfeknuter eller skjelett vil det kunne føre til smerter, tretthet og nedsatt matlyst.
Diagnostikk og utredning
Prostata kan undersøkes ved at legen føler med en finger i endetarmen. Legen kan da kjenne på konsistens og størrelse på prostata. Ved mistanke om prostatakreft skal pasienten henvises til pakkeforløp. Her vil man starte med å ta en MR-bildeundersøkelse. Det kan også tas en vevsprøve fra prostata. Det finnes også andre typer bildeundersøkelser som kan gjøres dersom man mistenker spredning til lymfeknuter eller skjellet.
Prostataspesifikt antigen (PSA) er en tumormarkør som kan måles i en blodprøve. PSA-måling kan gjøres dersom det er klinisk mistanke om kreft i prostata, eller ved kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. En del menn over 50 år ønsker å måle PSA som del av en generell helsesjekk. Det er viktig at pasienten vet at prøven er svært usikker og derfor kanskje ikke egner seg til screening av pasienter uten symptomer. Foruten prostatakreft så vil man også ofte kunne se forhøyede verdier av PSA ved en rekke godartede tilstander som betennelsestilstander i prostata, godartet prostataforstørrelse og urinveisinfeksjon. Dersom pasienten virkelig har prostatakreft så vil PSA-konsentrasjonen i blodet ofte gjenspeile tumorens størrelse. Dette vil si at en stor tumor vil gi høy konsentrasjon av PSA. PSA kan også være i normal konsentrasjon til tross for at pasienten har prostatakreft.
Behandling av prostatakreft
Det vil være flere behandlingsalternativer som kan være aktuelle. Behandlingsmåten vil avhenge av hvor aggressiv kreften er, alder på pasienten og om det foreligger spredning. Generelt sett finnes det to typer behandling som har som mål å fjerne kreften fullstendig. Dette er kirurgisk behandling og strålebehandling. Mange får også behandling med hormoner eller cellegift. I og med at prostatakreft som regel vokser sakte, så er det en del eldre, syke pasienter der «vent og se» er et behandlingsalternativ. Dette er fordi mange eldre aldri vil få noen plager fra sin prostatakreft før de dør av andre årsaker.
Du kan lese mer på Kreftforeningen sine nettsider.
