Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Divertikulitt

Divertikulitt kjennetegnes av betente utposninger på tykktarmen. Vanligste symptom er smerter i nedre venstre del av magen.

Divertikler er små utposninger på svake punkter i tykktarmen. Det kalles divertikulose når man har divertitkler som ikke er betente. Dersom det oppstår betennelse i divertiklene kalles tilstanden divertikulitt. Oftest er det venstre del av tykktarmen (colon) som er affisert. Divertikulose er en hyppig tilstand. Over halvparten av mennesker over 65 år har divertikler. Men de fleste vil ikke utvikle divertikulitt.

Årsaker til divertikulitt

Et kosthold med lavt fiberinntak og mye raffinerte karbohydrater vil føre til at passasjen gjennom tarmen går tregere. Dette fører til at trykket i tarmen blir høyere, som kan føre til divertitkler. Dersom tarminnhold blir stående fast inni et divertikkel kan det føre til betennelse. I enkelte tilfeller vil betennelsen føre til at det går hull på tarmen, med påfølgende lekkasje av tarminnhold ut i buken.

Symptomer på divertikulitt

Symptomene kan variere mye i intensitet. Typisk vil man ha vondt i nedre, venstre del av magen. Det er også vanlig med noe feber, endret avføring (diaré, blod eller sjelden avføring). Dersom allmenntilstanden er svekket, så kan dette tyde på et mer alvorlig bilde med mulig hull i utposningen (perforasjon), eller at det har dannet seg en pusslomme (abcess) i området rundt utposningen.

Diagnostikk

For å finne årsaken til pasientens magesmerter vil legen vurdere flere ting. Blant annet vil legen stille forskjellige spørsmål og gjøre en rekke undersøkelser. Typiske ting legen vil vite er:

  • Smertens debut, lokalisasjon, intensitet, karakter og varighet
  • Tidligere sykdommer og bruk av medisiner
  • Om du har hatt kvalme, oppkast eller endret avføring

Legen vil gjøre seg opp en mening om din allmenntilstand og kan videre rekvirere blodprøver og bildeundersøkelser, ofte CT av magen.

Behandling av divertikulitt

Behandlingen vil variere med hvor dårlig pasienten er. Ved milde symptomer kan pasienten ofte behandles hos fastlegen, som regel uten antibiotika. Det kan ofte være nødvendig med innleggelse på sykehus dersom smertene er sterke, man ikke klarer å spise/drikke, legen mistenker at det har gått hull på tarmen eller at allmenntilstanden til pasienten er dårlig.

Av og til er det nødvendig å gjøre et kirurgisk inngrep for å fjerne tarmområdet som affisert. Dette gjøres vanligvis med en kikkehullsoperasjon i magen (laperatomi). Av og til kan det også være nødvendig å drenere ut puss, dersom det har dannet seg en abcess rundt utposningen.

Pasienter som har hatt nyoppstått divertikulitt skal vanligvis koloskoperes (kameraundersøkelse av tykktarmen) omtrent seks uker etter at de har blitt skrevet ut fra sykehus.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det ofte være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

  • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
  • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
  • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
    • Hva forårsaker divertikulitt?
    • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
    • Hvilke undersøkelser trengs?

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.