Pylorus er en ringformet lukkemuskel mellom magesekk og tolvfingertarmen. Stenose betyr at noe er for trangt. Pylorusstenose skyldes at lukkemuskelaturen er fortykket (hypertrofisk). Dette hindrer mageinnholdet å passere videre til tarmen. Omtrent 1 av 500 barn har medfødt pylorusstenose.

Årsaker til pylorusstenose

Omtrent halvparten av alle tilfeller av pylorusstenose har helt ukjent årsak. Man vet midlertidig at arvelighet spiller en rolle. Det er også økt forekomst blant barn som er født for tidlig (premature), barn som har blitt født med keisersnitt og ved førstefødte guttebarn. Det er også økt hyppighet blant skandinaviske barn.

Symptomer på pylorusstenose

Ofte vil barna ha gulpet mye helt fra fødselen av. Gulpingen vil ofte bli verre med tiden. Fra 4-6 leveuke vil barna begynne å kaste opp, gjerne sprutoppkast, og gjerne rett etter at de har spist. Barna er ofte konstant sultne.

Dersom barna kaster opp over lang tid vil det føre til elektrolyttforstyrrelser og tap av væske. Dette kan gjøre at barna blir dehydrert og svært medtatte.

Diagnostikk

Legen vil spørre spørsmål rundt symptomene barna har, om barnet har normal vektøkning, få en beskrivelse av hvordan barnet kaster opp og om barnet har tørre bleier. Legen vil også se etter tegn på dehydrering, redusert allmenntilstand, innsunken fontanelle, blekhet og rask puls. Det vil også høre med å ta blodprøver av barnet for blant annet å se etter elektrolyttforstyrrelser.

Behandling av pylorusstenose

I startfasen er det viktig med å komme i gang med væskebehandling og påfyll av elektrolytter. Barna vil ofte få en sonde gjennom nesen (nasogastrisk sonde). Ofte vil barna trenge litt tid til å komme seg. Etter hvert vil det kunne gjøres et kirurgisk inngrep. Dette inngrepet gjøres stort sett på et større sykehus.

Det kirurgiske inngrepet: Kirurgen går som regel inn rett over navelen, lager et lite snitt, og fisker ut delen av tolvfingertarmen der pylorus sitter. Man spalter deretter muskelfibre, helt til tarmen får bedre plass. Dette gjør at mageinnholdet lettere kan gå gjennom. Hudarret blir som regel veldig fint. Prognosen er veldig god, med det er vanlig at barnet kaster opp i noen dager etter operasjonen. Barnet vil få smertestillende behandling etter operasjonen.

Når burde man oppsøke lege?

Gå til legen hvis babyen

• Har sprutoppkast etter måltider
• Er mindre aktiv og blir lettere irritert
• Tisser mindre
• Ikke øker i vekt eller går ned i vekt

Møtet med legen

Når du som forelder kommer inn på sykehuset vil du gjerne få inforamasjon av sykepleier eller lege. Det kan være en stressende situasjon å ha et lite barn på sykehus. Det er viktig at du som forelder får informasjon om forventet forløp, rutinene i avdelingen, forberedelser til operasjon, hva som gjøres under operasjonen og hva slags utstyr barnet vil ha på seg, og smertebehandling etter operasjonen. Pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
  • Hvordan foregår operasjonen?
  • Hvor lenge må barnet være på sykehus?

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen