Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er fellesbetegnelse for sykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Hva er inflammatorisk tarmsykdom?

Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD på engelsk, er en fellesbetegnelse for sykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Begge disse sykdommene har likhetstrekk, men Crohns er ansett for å være mer alvorlig.

Sykdommene kan ikke kureres, men det finnes medisiner som demper utbrudd og symptomer. Sykdomsforløpet kan variere mye, fra milde og sjeldne tilfeller til mer alvorlige og hyppige forverringer.  Det er store geografiske forskjeller i forekomst. Høyest forekomst er i Vest-Europa og Nord-Amerika.  

Ulcerøs betyr sår og kolitt betyr betent tykktarm. Ulcerøs kolitt angriper tykktarm og rektum, altså siste del av tarmsystemet. Sykdommen skaper betente sår i  tarmens slimhinne. Typisk debutalder for sykdommen er 15-34 år og rammer begge kjønn omtrent like ofte.

Crohns sykdom angriper typisk siste del av tynntarmen, men kan også affisere hele mage- tarmsystemet, fra munn til rektum. Sykdommen vil kunne lage sår i tarmslimhinnen, men sårene er dypere enn ved ulcerøs kolitt og kan lage gjennomgående hull i tarmen.

Sykdommen kan også føre til dannelsen av fistler eller abscesser. En fistel er en falsk gang som kan gå fra tarmen og ut til siden for endetarmsåpningen. En abscess er pussansamling. Sykdommen kan også føre til forstoppelse grunnet at den kan danne passasjehindre i tarmen. Debutalder for Crohns sykdom er oftest i 15-34-års alder.

Symptomer

Crohns sykdom

  • Smerter (90%)
  • Diaré (70%)
  • Vekttap (50%)
  • Fistel (40%)
  • Abscess (pussansamling) (30%)
  • Anemi (lav blodprosent) (30%)
  • Mer sjeldne
    • Leddaffeksjon
    • Sykdommen Morbus Bechterew er også forbundet med Crohns
    • Atopisk eksem

Ulcerøs kolitt

  • Diaré
  • Blod og slim i avføring
  • Krampelignende smerter ved avføring (tenesmer)
  • Mer sjeldne
    • Vekttap
    • Feber
    • Øyebetennelse (uveitt)
    • Leddsmerter (20%)
    • Hudbetennelse (Erythema nodosum) (10%)
    • Gallegangsbetennelse (Primær skleroserende kolangitt) (6%)
Anatomisk bilde av mage. Klikk for større bilde.

Hva er årsaken til inflammatorisk tarmsykdom?

Man vet ikke hvorfor noen får inflammatorisk tarmsykdom. Men man tror at noen er mer genetisk disponert for å utvikle sykdommen. Den raskt økende forekomsten i vestlige land viser at miljøfaktorer antagelivis også er viktig. Røyking fører til økt risiko for Crohns, mens røykere er beskyttet mot ulcerøs kolitt.

Man vet ikke hvorfor noen får inflammatorisk tarmsykdom. Men man tror at noen er mer genetisk disponert for å utvikle sykdommen. Den raskt økende forekomsten i vestlige land viser at miljøfaktorer antagelivis også er viktig. Røyking fører til økt risiko for Crohns, mens røykere er beskyttet mot ulcerøs kolitt.

Diagnostikk ved inflammatorisk tarmsykdom

Når man kommer til fastlegen med spørsmål om IBD vil det høre med at legen tar en grundig sykehistorie og undersøkelse. Legen vil også ta avføringsprøver. Her ser man blant annet etter Fekal-kalprotektin. Høye verdier av dette tyder på inflammatorisk tarm. Man vil også gjøre tester for blod i avføring og forskjellige blodprøver. Senere vil man kunne bli henvist til spesialist som gjør en gastroskopi og koloskopi.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Koloskopi er en undersøkelse av tykktarm (kolon). Noen vil også kunne få utført en kapselendoskopi som er at man svelger en kapsel som tar bilder av tarmsystemet fra innsiden.  Man vil også ofte bruke bildeundersøkelser som MR og CT.

Behandling

Behandlingen for inflammatorisk tarmsykdom vil avhenge av hvor alvorlig rammet du er. Det er forskjellige klasser av medisiner som kan brukes. Medisiner som steroider, 5-ASA, immunmodulerende behandling og biologisk behandling kan brukes. Siste alternativ er kirurgisk behandling. Man skiller også mellom vedlikeholdsbehandling og anfallsbehandling. Vedlikeholdsbehandlingen gjøres for å motvirke nye anfall, mens anfallsbehandlingen gis når man har aktiv betennelse.

Når skal man ta kontakt med lege?

Ta kontakt med lege ved hyppige magesmerter, hyppig diare, nedsatt allmenntilstand som feber og sykdomsfølelse, blod eller slim i avføring eller vekttap.

Les mer på Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.