Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Brystkreft

Brystkreft er den nest vanligste kreftformen på verdensbasis. Kuler og forandringer i brystet er som regel ufarlig, men bør allikevel alltid vurderes av lege

Hva er brystkreft?

Brystkreft, på fagspråk cancer mammae, er den nest vanligste kreftformen på verdensbasis etter lungekreft.

Det er nesten aldri mulig å peke på en bestemt årsak til at en kvinne får sykdommen. Det finnes flere former for brystkreft. Brystkreft er en fellesbetegnelse for kreft i brystet.

Det er stor forskjell på undergruppene av sykdommen. Brystkreftpasienter som helhet har oftest god prognose, men noen mindre vanlige og mer alvorlige former trekker statistikken ned.

Hva er årsaken til brystkreft?

Bakgrunnen for at noen får brystkreft er multifaktoriell. Det vil si at sykdommen ikke skyldes én enkelt årsak. Det finnes faktorer som gir dårligere prognose og faktorer som virker beskyttende mot brystkreft.

Livsstilsfaktorer som høy BMI, høyt alkoholforbruk og lite fysisk aktivitet er de viktigste risikofaktorene. Økende alder, familiehistorikk, østrogenforbruk, tidlig alder ved første menstruasjonsblødning (menarke) og sen overgangsalder (menopause) er andre risikofaktorer.

Risikoen for å få brystkreft er mindre dersom man har født mange barn, føder første barn i ung alder, er fysisk aktiv, har normal BMI og man ikke røyker.

Omtrent 10% av tilfellene med brystkreft har en arvelig genetisk årsak. Rundt 2% av brystkrefttilfeller skyldes mutasjoner i de kjente BRCA1 eller BRCA2-genene. Dette er gener som normalt sett skal beskytte mot kreft, men som i mutert tilstand ikke fungerer som de skal. Også menn kan få brystkreft, men dette er svært sjeldent.

Symptomer og funn ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
    • Vanlig problemstilling hos fastlegen. Fibroadenom, som er en godartet knute, er den hyppigste årsaken til nyoppdagede kuler i brystet
  • Inndragning i huden på brystene
  • Fargeendring eller utslett i huden på brystene eller brystvorter
  • Hudfortykkelse i bryst
  • Blodig sekresjon fra bryst
  • Nylig oppstått asymmetriske bryster

Diagnostikk

Dersom fastlegen eller annen lege mistenker brystkreft så kan pasienten henvises til et såkalt pakkeforløp. Denne henvisningen vil sendes til nærmeste brystdiagnostiske senter, som det finnes 16 av i Norge. Her vil det bli utført en klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og vevsprøve fra brystet. Dette kalles trippeldiagnostikk.

For pasienter som har blitt godkjent til pakkeforløp gjelder det gitte tidsfrister for hvor lang tid det tar før diagnostikk og behandling skal starte. Pasienter som ikke oppfyller krav til pakkeforløp skal også utredes, men her gjelder ikke de samme tidsfristene.

Av bildediagnostikk så kan det benyttes mammografi, ultralyd og MR. Mammografi brukes ofte hos kvinner over 25 år, mens ultralyd foretrekkes hos yngre pasienter. Av og til kombineres også de to undersøkelsene. MR kan også brukes, men er mindre brukt enn de to andre undersøkelsestypene. Dersom bildediagnostikken har funn kan det utredes videre med en vevsprøve.

Videre kan det også i noen tilfeller gjøres genetisk undersøkelser dersom det mistenkes arvelig årsak til kreften.

Behandling

Behandlingen vil variere etter som hva slags undertype av brystkreft kvinnen har og hvor langt kreften har kommet. Kirurgisk behandling er likevel hjørnesteinen i behandlingen av de aller fleste typer av brystkreft.

Kirurgien kan gjøres ved å fjerne brystet, men i dag er brystbevarende kirurgi førstevalget for de fleste pasienter. Dette vil si at man fjerner de ondartede forandringene, men lar brystet bli igjen. I noen tilfeller må man også fjerne lymfeknuter i armhulen. Pasienter som får fjernet hele brystet, såkalt mastektomi, vil få tilbud om å rekonstruksjon av brystet.

Strålebehandling gis etter kirurgi til alle pasienter som har fått brystbevarende kirurgi. Hormonbehandling og cellegift er også tilleggsbehandling som gis til en del pasienter.

Klassifikasjon og prognose

Brystkreft er en kreftsykdom med god prognose sammenlignet med mange andre krefttyper. Prognosen vil likevel være avhengig av blant annet hva slags undertype av brystkreft det dreier seg om, om det er spredning til lymfeknuter og om det er spredning til andre steder i kroppen.

Videre oppfølging

Kvinner med gjennomgått brystkreft må følges opp. Oppfølgingen blir ofte tilpasset den enkelte og vil planlegges av legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset. Fastlegen får ofte et tidlig ansvar i forbindelse med oppfølging.

Mer informasjon om brystkreft: 

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.