Hva er mitralstenose?

Mitralklaffsstenose – også kalt mitralstenose – er en innsnevring av hjertets mitralklaff. Innsnevringen fører til at klaffen ikke åpner som den skal, og vil derfor blokkere normal blodstrøm inn til venstre hjertekammer (venstre ventrikkel).

Tilstanden er sjelden i den vestlige verden. Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til mitralstenose, men det har blitt langt mindre vanlig i Norge de siste 30 år. Mitralstenose er fortsatt relativt vanlig i enkelte u-land.

Vanlige årsaker

Mitralstenose skyldes oftest en infeksjonssykdom kalt revmatisk feber (giktfeber). Revmatisk feber starter ofte som en halsinfeksjon med streptokokk-bakterier, som i løpet av få uker kan utvikle seg til en betennelse i hjertet, samt føre til symptomer fra hud og ledd. Mange av pasientene vil etter flere år utvikle sykdom i hjerteklaffene.

Det kan ta mange år fra man har giktfeber til man utvikler mitralstenose. Revmatisk hjertesykdom er svært sjeldent i Norge. De fleste av tilfellene kommer som importsykdom fra land i Asia og sør for Sahara. Andre årsaker til mitralstenose kan være medfødte forandringer, forkalkning av hjerteklaffen eller utvikling av svulster rundt hjerteklaffen.

Symptomer

Ved mitralstenose vil det bygges opp trykk i venstre forkammer, som forplanter seg tilbake til lungene. Dette fører til at det dannes væske i lungene (lungestuvning). Tilstanden utvikler seg gjerne over tid, symptomene blir ofte gradvis verre over mange år. Dette kan føre til at diagnosen ikke stilles før etter lang tid.

De vanligste symptomene og tegnene ved mitralstenose er:

• Tungpust ved anstrengelse eller når man legger seg ned.
• Slitenhet
• Hovne føtter
• Brystsmerter / ubehag i brystet
• Svimmelhet eller følelsen av å besvime
• Hoste blod
• Hjertebank
• Ujevn hjerterytme

Generelt sett blir symptomene verre når hjertet slår fortere, som ved fysisk aktivitet. Men også andre årsaker som infeksjoner, graviditet eller stress kan forverre symptomene.

Diagnostikk

Legen vil spørre deg en rekke spørsmål rundt dine symptomer og din sykehistorie. Ellers kan legen gjøre en rekke undersøkelser som:

• Lytte på hjertet med stetoskop (hører ofte en spesiell type bilyd)
• EKG (undersøkelse som måler de elektriske signalene i hjertet)
• Ekkorkardiografi (ultralyd av hjertet) er gullstandard

Behandling 

Behandlingen vil variere ut fra hvilke symptomer, alder og sykehistorie. Blant de mest aktuelle behandlingsalternativene er:

• Blodfortynnende medisiner
• Vanndrivende medisiner
• Ballongutvidelse av trang hjerteklaff
• Kirurgisk behandling med bytting av hjerteklaff