Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Atrieflimmer

Ved atrieflimmer (hjerteflimmer) slår hjertet uregelmessig og ofte fortere enn normalt.  Atrieflimmer er en tilstand som er vanligere ved økende alder. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller rask puls.

Innledning

Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse. Tilstanden skyldes ukontrollerte elektriske utladninger fra hjertets forkamre, og fører til at hjertet begynner å slå uregelmessig, og som regel raskere. Anfall kan vare fra minutter til flere dager. Atrieflimmer øker sannsynlighet for slag, hjertesvikt og andre hjerterelaterte komplikasjoner.

Anfall kan komme å gå, eller man kan utvikle atrieflimmer som ikke går bort uten medisinsk behandling. Selv om atrieflimmer sjelden er livsfarlig i seg selv, så er det en alvorlig tilstand som i enkelte tilfeller krever akutt behandling.

Atrieflimmer er relativt normalt. Omtrent 3% av personer over 60 år har atrieflimmer. Tilstanden er uvanlig før fylte 50 år. Mange tusen nordmenn går rundt med atrieflimmer uten at de vet det selv.

Symptomer og tegn

Noen mennesker har atrieflimmer uten å ha symptomer, og er derfor ikke klar over at de har tilstanden. Ikke rent sjelden blir flimmeren først oppdaget ved en rutinekontroll hos fastlegen. De som opplever å ha symptomer kan ha:

Diagnostikk

For å diagnostisere tilstanden, vil legen ofte spørre om dine symptomer, tidligere sykdommer og utføre en klinisk undersøkelse. Blant de viktigste testene og undersøkelsene legen kan gjøre er:

  • Undersøke om du har uregelmessig puls
  • Elektrokardiogram (EKG)
  • Holter-registrering (måle hjerterytmen i 24 -72 timer)
  • Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet)
  • Blodprøver
  • Røntgen av hjertet og lunger
  • Arbeids-EKG (undersøkelse av hjertet under fysisk belastning)
EKG som viser atrieflimmer
EKG som viser atrieflimmer. Klikk for større bilde

Behandling

Atrieflimmer som har oppstått i løpet av de siste 48 timene skal legges inn på sykehus for øyeblikkelig behandling. Man vil da forsøke å konvertere den uregelmessige hjerterytmen tilbake til normal hjerterytme. Dette kan gjøres ved å gi hjertet et lite strømstøt (elektrokonvertering). Dette gjøres i narkose, og pasienten merker ingen ting. Konvertering kan også gjøres med medisiner.

Dersom flimmeren har stått i mer en 48 timer må man stå på blodfortynnende medisiner i minst tre uker før man kan konvertere den uregelmessige hjerterytmen.

Behandling av en kronisk atrieflimmer som ikke skal konverteres på sykehus er i de aller fleste tilfeller antikoagulasjon, som er det samme som blodfortynnende medisiner.

Eksempler på blodfortynnende medisiner er Pradaxa, Xarelto og Eliquis. Tidligere ble Warfarin mye brukt, som også er en blodfortynnende medisin, men dette er ikke lenger førstevalg.

Klassifisering

  • Atrieflimmer som kommer og går. Dette kalles for paroxysmal atrieflimmer
  • Persisterende atrieflimmer vil si at den normale hjerterytmen din ikke går tilbake av seg selv, men må behandles med enten strømstøt eller medisiner
  • Langvarig persisterende atrieflimmer er flimmer som er kontinuerlig og har vart lengre enn 12 måneder
  • Permanent atrieflimmer er flimmer som ikke kan konverteres tilbake til normal rytme. Det kreves medisinsk behandling for å ha kontroll på hjerterytmen

Hjertets anatomi

Hjertet har som funksjon å pumpe blodet rundt i kroppen. Hjertet består av fire kammer. To forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). I hvile pumper blodet omtrent fem liter med blod rundt i kroppen hvert minutt.

De elektriske impulsene i hjertet startes fra sinusknuten, som ligger i høyre forkammer. Ved atrieflimmer fungerer ikke sinusknuten som den skal. Dette fører til at de elektriske impulsene blir sendt ut uregelmessig og ofte alt for fort. Dette fører til at hjertet får dårligere pumpefunksjon.

Årsaker og risikofaktorer

De fleste tilfeller av atrieflimmer oppstår uten kjent årsak. Men det finnes mange sykdommer som kan øke sannsynligheten for å utvikle til atrieflimmer

  • Annen hjertesykdom
  • Høy alder
  • Mannlig kjønn
  • Høyt stoffskifte (hypertyreose)
  • Fedme
  • Diabetes
  • Nyre- og lungesykdom
Hjertets anatomi. Klikk for større bilde.

Hvem skal ha blodfortynnende medisin?

Dersom man får atrieflimmer, skal mange begynne med blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon). I mange tilfeller vil det være gunstig å starte på blodfortynnende, til tross for at dette kan øke blødningsfaren. For å finne ut hvem som trenger blodfortynnende medisiner beregner legene hvor stor sannsynlighet det er for at pasienten skal få slag. Dette gjør de blant annet basert på følgende kriterier.

Når burde man oppsøke lege?

Dersom du tror du har symptomer som ved atrieflimmer bør du ta kontakt med din lege. Dersom du har brystsmerter bør du kontakte lege umiddelbart, da det kan være tegn på alvorlig sykdom.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

  • Hva er ditt viktigste problem? Sorter dine problemer i det som er viktig og det som er mindre viktig. Ta opp det viktigste først
  • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
  • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
  • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål du kan stille er:
  • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
    • Hva er behandlingsmuligheter?
    • Hvordan er videre oppfølging?

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.