Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Aortastenose

Aortastenose er en innsnevring i aortaklaffen og er den vanligste hjerteklaffefeilen i Norge.

Hva er aortastenose?

Bildet viser hjertets fire klaffer.
Hjertet har fire forskjellige hjerteklaffer. Ved en alvorlig aortastenose kan man sette inn en ny klaff.

Hjertet har fire klaffer som sørger for at blodet ikke renner «feil vei». Ved aortastenose så vil den ene klaffen, aortaklaffen, ikke fungere som den skal. Ofte skyldes dette kalkavleiringer i og rundt klaffen, som gjør at klaffen fungerer dårligere.

Du kan lese om hvordan hjertet er bygget opp i denne artikkelen.

Aortastenose er den vanligste typen klaffesykdom. I de fleste tilfeller oppstår sykdommen hos eldre, gjerne i 70-90-årsalderen, men kan i noen tilfeller oppstå hos yngre mennesker.

Noen få prosent av befolkningen har en aortaklaff som er annerledes formet, noe som øker risikoen for å få aortastenose i ung alder, gjerne i 50-60 års alder. Dette kalles for «bikuspid aortaklaff».

En svært sjelden årsak til aortastenose er giktfeber, som kan gi aortastenose hos pasienter helt ned i 30 års alder.  

Årsaker til aortastenose

Aortastenose. Dårlig fungerende hjerteklaff
Innsnevret og dårlig fungerende aortaklaff. Foto: Dr. Edwin P. Ewing,Wikimedia Commons

Vanligste årsak til aortastenose er kalkavleiringer i aortaklaffen. Dette gjør at klaffen ikke åpner og lukker seg som den skal, og at overflaten av klaffen minsker.

Når aortaklaffen ikke fungerer som den skal danner den et hinder mot normal blodstrøm. Dette fører til at hjertet må slå hardere for at blodstrømmen skal opprettholdes. Når hjertet slår hardere over tid, øker hjertemuskelen i størrelse. I startfasen gir sykdommen ofte få eller ingen symptomer, men etter hvert som klaffen blir i gradvis dårligere forfatning gir dette seg utslag i symptomer som tungpust, brystsmerter og mer.

Risikofaktorer for aortastenose

Risikofaktorer for å utvikle aortastenose er omtrent de samme som for andre hjerte-og karsykdommer. Det vil si:

  • Høyt blodtrykk
  • Diabetes
  • Høyt kolesterol
  • Røyking
  • Inaktivitet
  • Overvekt
  • Kronisk nyresykdom
  • Genetikk

Symptomer og funn

De vanligste symptomene på aortastenose er:

  • Kortpust
  • Slitenhet
  • Besvimelse
  • Brystsmerter som utløses ved fysisk aktivitet

Ofte oppdages tilstanden tilfeldig hos legen før man har fått symptomer. Grunnen til dette er at det kan ta tid fra sykdommen begynner å utvikle seg til sykdommen begynner å gi symptomer.

Diagnostikk

For å finne ut om du har aortastenose vil legen vil legen stille deg noen spørsmål. Det kan for eksempel være:

  • Spørsmål om dine symptomer
  • Om din sykehistorie
  • Hvilke medisiner du bruker
  • Sykdommer i familien

Legen vil også undersøke deg. Ofte vil man starte på fastlegekontoret, men dersom legen får mistanke om aortastenose kan man bli henvist til hjertespesialist for videre undersøkelser. Blant undersøkelsene som kan gjøres er:

  • Lytte med stetoskop: En av de enkleste måtene legen kan diagnostisere sykdommen er ved å lytte på hjertet med et stetoskop. Aortastenose gir en karakteristisk bilyd på hjertet, som ofte stråler ut til halskarene.
Ultralydundersøkelse av hjertet. Avslører mange sykdomstilstander.
En ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) kan avsløre mange sykdomstilstander i hjertet.
  • EKG: Undersøkelse av hjertets elektriske aktivitet. Dette er en enkel undersøkelse som ofte kan gjøres på fastlegekontoret.
  • Ekkokardiografi (EKKO-cor): Ultralydundersøkelse av hjertet. Gjøres vanligvis av en hjertelege.
  • Koronar angiografi: Undersøkelse av blodårene rundt hjertet
  • CT-undersøkelse
  • Blodprøver

Behandling

Dersom du har en liten aortastenose må den følges opp, da den ofte blir mer alvorlig med tiden.

Dersom du har symptomer eller er plaget av din aortastenose vil dette ofte være en grunn til å sette inn en ny klaff. Det finnes to alternativer dersom man skal sette inn en ny aortaklaff. Begge disse metodene har sine fordeler og ulemper.

Åpen kirurgi

Åpen kirurgi er et relativt stort inngrep, men gir ofte gode resultater. Her går kirurgen inn i brystkassen og setter inn en ny enten mekanisk eller biologisk hjerteklaff.

En mekanisk klaff er ofte førstevalget hos pasienter yngre enn 65 år. Fordelen med denne klaffen er at den i utgangspunktet er evigvarende. Ulempen er blant annet at man må bruke blodfortynnende medisiner livet ut, at det vil kunne ta flere måneder å komme seg etter inngrepet, og at man vil kunne høre en klikkelyd fra hjertet. Klikkelyden blir svakere etter hvert som tiden går.

En biologisk klaff er ofte førstevalget hos relativt spreke pasienter over 65 år. En av fordelene med denne klaffen er at man slipper å bruke blodfortynnende medisiner resten av livet. Ulempen er at det er begrenset levetid på klaffen. Det vil på samme måte som ved innsetting av en mekanisk hjerteklaff kunne ta lang tid å komme seg fullstendig etter operasjonen.

TAVI (transcatheter aortic valve implantation)

Et stadig mer populært alternativ, da det er et langt mindre inngrep og dermed langt mer skånsomt enn åpen kirurgi. Ved dette inngrepet går man inn i en blodåre i lysken med et kateter. Dette kateteret føres opp til hjertet, hvor man setter en ny klaff over den gamle. Dette er førstevalget hos pasienter eldre enn 75 år, hvor man ønsker å unngå åpen operasjon. Det har også blitt stadig flere yngre pasienter som ønsker dette alternativet.

Prognose

Det er svært dårlig prognose ved ubehandlet alvorlig aortastenose.

En operasjon vil kunne bedre symptomene til nesten alle pasienter betraktelig. Mange pasienter blir symptomfrie etter operasjonen. Imidlertid er en operasjon ikke ufarlig, og omtrent 1 av 50 overlever ikke den første måneden etter operasjonen.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge hjertesykdom?

Sunn livsstil kan forebygge både aortastenose og annen hjertesykdom. Personer som har hatt aortastenose vil være i en høyrisikogruppe for å få ny hjertesykdom. Det er derfor svært viktig å prøve å forebygge med en sunn livsstil. Viktige tiltak man kan gjøre selv er:

  • Fysisk aktivitet
  • Kutte ut røyk
  • Sunt kosthold
  • Ha en sunn vekt
  • Passe på blodtrykket

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.