- Riktig pasient og skalering
- Frekvens og regelmessighet
- P-bølge
- PQ-tid
- QRS
- Akse
- ST-segment
- QT-tid
- T-bølger
TILLEGSINFORMASJON |
1) Riktig pasient og skalering
2) Frekvens og regelmessighet
- Takykardi > 100 slag/min
- Bradykardi < 60 slag/min
- Sinusbradykardi
Tips: 50mm/s (600, 300 150, 100, 75, 60). |
3) Normal P? En P foran hver QRS?
- Supraventrikulær takykardi
- Atrieflimmer: Ingen P
- Atrieflutter: Sagtakket/bølgeformet P
- AV-nodal reentrytakykardi (AVNRT): Retrograd P foran, i eller etter QRS.
- AVRT: Deltabølge i P. (langsom start på QRS), negativ p etter qrs
- Atrietakykardi
- Høyre atriumhypertrofi. «P-pulmonale» P-amplitude > 2,5mm i II, III og AvF
- Venstre atriumhypertrofi. «P-mitrale» – Bifid P-bølge
P-bølgen tilsvarer depolarisering av atriene. Lettest å se i V2 og II. Dersom alt i orden til nå: sinusrytme |
4) PQ-tid
- For kort PQ-tid: < 0.12 s
- LGL-syndrom
- AVRT
- For lang PQ/uregelmessig > 0.12 s
- AV-blokk grad 1: Forsinkelse mellom P og QRS
- AV-blokk grad 2.
- Mobitz type 1 (Wenchebach): Økende forsinkelse i PQ overledningen som kulminerer med at et signal blokkeres:
- Mobitz type 2 : Enkelte P overledes ikke
- AV-blokk grad 3: Total dissosiasjon mellom atrie og ventrikkel
PQ-tiden representerer overledningstiden fra sinusknuten til ventriklene. |
5) QRS
- QRS > 0.12s: Grenblokk
- Venstre grenblokk: RSR V6
- Høyre grenblokk: Kaninøre (RSR) i V1
- Inkomplett hvis QRS< 0.12s
- QRS > 0.12s, og takykardi er VT inn til det motsatte er bevist
- Ventrikkeltakykardi: Uregelmessig bredkomplekset takykardi.
- Vedvarende
- Ikke-vedvarende
- Bidireksjonal VT
- Torsade de pointes
- Ventrikkelflimmer
- Ventrikkeltakykardi: Uregelmessig bredkomplekset takykardi.
- QRS < 0.12, takykardi og ingen grenblokk:
- Regelmessig
- Sinustakykardi (100-180)
- Atrieflutter (75-150)
- Paroksysmal supreventrikulær takykardi (140-280)
- AVNRT
- AVRT
- Atrietakykardi
- Uregelmessig
- Atrieflimmer (75-185)
- Regelmessig
QRS-tiden representerer depolarisering av ventrikler. |
6) QRS-akse (normal: -30 til 90)
- R-progresjon
- Reflekterer muskelmasse: størst i v4-v6
- Venstre ventrikkel-hypertrofi
- Sokolow–Lyon: S i V1/V2 + R i V5/V6 > 35 mm
- Cornell: R i aVL + S i V3 > 20 (kvinne), 28 mm(mann)
- Høyre ventrikkel-hypertrofi
- V1: R>S
- V6: S>R
- V1 og V2: STdepresjon og T-inversjon
1) QRS er det som er spissest. Mål QRS der den er bredest. 2) Normal akse ved positiv avledning I og AvF 3) Vanligste årsak til V.V-hypertrofi er hypertensjon. Unge, slanke mennesker kan ta tegn på V.V uten at de har forstørret ventrikkel |
7) ST-segment
- STEMI
- ST-elevasjon
- Brede og dype Q-bølger og tap av R. Kommer etter noen timer. Forsvinner ikke.
- NSTEMI
- T-inversjon
- ST-depresjon
ST-segmentet sier noe om depolariseringen av myokard. ST-elevasjon måles i forhold til PQ-segmentet. Skal ligge på samme høyde. Forutsettinger for å måle ST-segment: Ikke breddeforøket QRS, Ikke ventrikulære ekstrasystoler, Ikke WPW. Forsiktighet ved VVH. |
8) QT-tid
- Forlenget QT tid
- Hypokalsemi
- Medikamenter
- Jervel- og Lange Nielsen syndrom (Født uten hørsel)
- Forkortet QT-tid
- Hyperkalsemi
- Medikamenter
QT-tiden tilsvarer systolen. Fra starten av R til slutten av T. QT.tid skal være < 480ms Blir mindre ved rask frekvens. Deler på Roten av RR-tid. Bruker Bazetts formel QTc = QT/√R-R. Forlenget QT-tid kan gi plutselig død. Kan utløse Torsade De Pointes |
9) T-bølgen
- Invertert T
- Kan være tegn på iskemi eller hypertofi (kan ikke skille)
T-bølgen: repolarisering Skal være positiv der R-bølgen er positiv |