Undersøkelser kvinnehelse

  • MR-undersøkelse

    MR-undersøkelse

    Hva er en MR?

    MR står for magnetisk resonanstomografi. MR er en meget god undersøkelse for en rekke tilstander. En MR-maskin består av en stor magnet formet som en stor smultring. Pasienten ligger på et bord som kjøres inn i hullet. Det brukes radiobølger for å skape signaler, som igjen detekteres av en datamaskin. Disse signalene blir behandlet av datamaskinen og kan leses som bilder.

    Når tar man en MR-undersøkelse?

    De største bruksområdene for MR er ved undersøkelse av sentralnervesystemet, lidelser i bevegelsesapparatet og undersøkelse av bekkenet og prostata.  I tillegg brukes ofte MR ved undersøkelse av hjertet, nyrer, lever og milt.

    Hvorfor gjøres MR?

    Det er mange fordeler og ulemper med en MR-undersøkelse. MR kan fremstille en rekke detaljer som man ikke klarer å se ved andre undersøkelsesmetoder. Dessuten vil pasienten ikke bli utsatt for skadelig stråling under en MR-undersøkelse. Blant ulempene er at en MR-undersøkelse kan ta lang tid (ofte 20- 50minutter), det er problematisk om pasienten har metall i kroppen, og det kan for noen pasienter være skremmende å være inni det lange røret i MR-maskinen. Barn må av og til få gjort undersøkelsen i narkose.

  • Cystoskopi

    Ved cystoskopi undersøker man urinrøret og blæren. Man gjør dette ved å føre et tynt, stivt eller bøyelig skop gjennom urinrøret. Legen kan se gjennom cystoskopet, eller det kan være koblet opp mot en TV-skjerm.

    Indikasjon for cystoskopi

    Hos menn så er vanligste årsak problemer med vannlating (urinretensjon). Dette kan ofte skyldes forstørret prostata eller steiner i blæren. Av og til kan man også finne blærekreft. Hos kvinner så er vanligste indikasjon urinveisinfeksjon eller at hun har observert blodig urin.

    Forberedelser

    Du trenger ikke å forberede deg til undersøkelsen. Man får vanligvis god informasjon om hvordan undersøkelsen foregår av lege eller sykepleier. Før undersøkelsen går man på toalettet og tømmer blæren. Noen pasienter har behov for beroligende medisiner.
    Bildet viser mulige funn ved en cystoskopi
    Bilde viser hvordan man med et fleksibelt skop kan inspisere blæren. Klikk for større bilde.

    Hvordan utføres cystoskopi?

    Undersøkelsen foretas mens pasienten ligger på ryggen med beina plassert i beinholdere. Genitalia blir vasket grundig for å hindre mulig bakteriespredning inn i urinveiene og blæren. Det blir gitt lokalbedøvelse, i form av lidokaingel som blir presset inn i urinrøret. Man venter deretter rundt 5 minutter til lokalbedøvelsen har fått effekt. Deretter går man forsiktig inn i urinrøret med skopet. Skopet er som regel fleksibelt og har en tupp som kan styres. Dette gjør at legen kan navigere for å få best mulig oversikt. Når tuppen av skopet kommer inn i blæren, sprøyter man inn saltvann for å utspile blæren og dermed få oversikt. Kameraet i tuppen av skopet kan vris rundt så legen får se hele innsiden av blæren. Det er mulig å ta vevsprøver med skopet dersom dette skulle være nødvendig. Vevsprøvene tas så man kan kikke etter vevsforandringer i mikroskop.

    Etter undersøkelsen

    For å motvirke risikoen for infeksjon er det viktig å drikke rikelig for å skylle gjennom urinveiene etter undersøkelsen. Dersom du skulle få symptomer som feber, rask puls, frysninger etter undersøkelsen er det viktig at du kontakter klinikken. Dette kan være tegn på at man har hatt en infeksjon i urinveiene og at bakterier har kommet over i blodet.

    Ventetid for undersøkelse

    Ventetiden på cystoskopi varierer mellom sykehusene. Se ventetid på cystoskopi ved å velge ditt lokalsykehus

    Ofte stilte spørsmål

  • Urinmikroskopi

    Urinmikroskopi gjøres av lege ved mistanke om sykdom i urinveier eller i nyren. Man sentrifugerer urinen og mikroskoperer bunnfallet. Ut ifra antall, form og type celler man ser kan man skille mellom en rekke akutte og kroniske nyre- og urinveissykdommer.