Symptomer hals

Mange tilstander kan føre til at det blir vondt å svelge. De vanligste årsakene er virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Ofte vil symptomene gå over av seg selv ut at man trenger noen form for behandling. Men av og til kreves antibiotika eller annen mer avansert behandling.

Symptomer

Symptomene vil variere etter utløsende årsak. Men vanlige symptomer kan være:

• Vondt å svelge mat og drikke
• Vondt å svelge sitt eget spytt

Vanlige symptomer som kan komme i tillegg når det er vondt å svelge er:

• Hovne lymfeknuter på halsen
• Rødhet og puss på mandlene
• Heshet
• Feber
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Hoste
• Tett nese

Årsaker

De vanligste årsakene til at det gjør vondt å svelge er:

• Forkjølelse. Som regel blir vi forkjølet flere ganger i løpet av året. Vanlige symptomer er:
  • Vondt i halsen, tett nese og snørrete
  • Hodepine og frysninger
  • Hoste. Kan være tørrhoste eller med slim
  • Mange får muskelømhet
  • Enkelte får lav feber. Små barn kan få høyere feber

• Koronavirus. Symptomene vil ofte kunne variere mye fra person til person. Vaksinerte har ofte mildere symptomer enn uvaksinerte. De typiske forløpene er:
  • Mildt forløp (Gjelder de aller fleste): Milde forkjølelsesaktige symptomer som ikke trenger behandling
  • Moderat forløp: Ofte milde symptomer første dagene, deretter lungebetennelse, tungpust og høy feber. Mange må innlegges på sykehus
  • Alvorlig forløp: Langvarige og alvorlige symptomer. Krever innleggelse på sykehus og av og til intensivavdeling

• Influensa. Influensa fører ofte føre til kraftigere symptomer enn ved forkjølelsesvirus. Ikke uvanlig vil man også ha:
  • Høy feber
  • Muskelsmerter
  • Hodepine

• Streptokokk halsinfeksjon. Fører ofte til vondt i halsen og nedsatt allmenntilstand. Andre vanlige symptomer og tegn er:
  • Ømme hovne lymfeknuter på halsen
  • Fravær av hoste
  • Feber
  • Puss på mandlene i svelget

• Halsbrann. Skyldes magesyre som kommer opp fra magen og irriterer spiserøret. Vanlige symptomer er:
  • Vondt øverst i magen
  • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
  • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)

• Smerter etter å ha spist eller drukket. Enkelte matvarer kan virke irriterende i svelg og spiserør. Dette gjelder særlig sterke alkoholholdige drikker, fiskebein som setter seg fast, eller annen mat som kan skjære eller kutte.

• Kyssesyken. Er en virussykdom som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer:
  • Slapphet
  • Øyelokkshevelse
  • Halsbetennelse
  • Forstørrede mandler
  • Utslett

• Allergi. En rekke forskjellige allergier kan føre til sårhet i hals og gjøre at det er vondt å svelge.

• Tørrhet. Tørr luft, dehydrering eller sykdommer som fører til at man får mindre spyttproduksjonen, tørr hals og gjøre at det blir vondt å svelge. 

• Øreinfeksjoner. Enkelte opplever at det er vondt å svelge når de har betennelser i øret.

Sjeldne årsaker

• Svulster. Godartede og ondartede svulster i tunge, svelg og strupen kan føre til sår hals. Andre medfølgende symptomer kan være:
  • Langvarig heshet
  • Svelgvansker
  • Blod i spytt eller hoste
  • Kul på halsen

• Epiglotitt. Er en sjelden infeksjon som fører til  hovenhet av strupelokket og dets omgivelser. Tilstanden forekommer svært sjelden etter at HiB-vaksinen ble med i barnevaksinasjonsprogrammet. Tilstanden kan føre til blokkering av luftveier og kan være livstruende ubehandlet.

• Sjeldne infeksjoner. I sjeldne tilfeller kan sår hals og influensa-lignende symptomer være blant de første symptomene på HIV-infeksjon.

Komplikasjoner

I sjeldne tilfeller kan tilstander som fører til at det er vondt å svelge føre til komplikasjoner dersom det ikke gis behandling. Eksempler på dette er:

• Utvikling av underliggende sykdomsprosesser
• Forverring av infeksjoner i hals og svelg
• Tungpust

Når bør man kontakte lege?

Oppsøk lege dersom det er vondt å svelge og du opplever:

• At det er vanskelig å ta til seg mat og drikke
• Ser en synlig hevelse i svelget
• Har hostet opp blod
• Symptomene varer lenger enn én uke
• Du er hes og hesheten varer lenger enn to uker
• Du har fått utslett
• Du føler deg dårlig

Ring altid din lege dersom du er usikker eller redd!

Oppsøk lege umiddelbart dersom det er vondt å svelge og samtidig:

• Det er vanskelig å åpne munnen
• Sterke smerter i halsen som blir stadig verre
• Du synes det har blitt tyngre å puste
• Har hostet opp blod

Ring 113 om det står om liv og helse

Undersøkelser og diagnostikk

Når du oppsøker din lege vil legen spørre deg en rekke spørsmål og kan gjøre flere forskjellige undersøkelser. Det er viktig at du forteller legen om alle symptomene du har opplevd. Dette gjør det lettere for legen å stille riktig diagnose.

Vanlige spørsmål legen kan stille er:

Legen kan for eksempel spørre om: 

• Hvilke symptomer har du? 
• Hvor vondt er det å svelge?
• Klarer du å svelge mat og drikke?
• Når startet symptomene dine?  
• Har du hatt gått ned i vekt?  
• Har du hatt feber eller nattesvette? 
• Føler du deg syk? 
• Hvilke medisiner bruker du? 
• Har du gjort noen endringer i mediene dine? 
• Er det noen andre rundt deg som er syke?
• Røyker du? Eller har du røkt tidligere? 

Blant de vanligste fysiske undersøkelsene som kan gjøres er:

• Ta temperatur, oksygenmetning i blodet, blodtrykk og puls
• Inspisere hals og svelg
• Kjenne på hals
• Lytte på lunger
• Blodprøver
• Streptokokk- og kyssesyke hurtigtest
• CRP-undersøkelse
• Bakterie – og virusprøver
• MR og CT
• Røntgen av spiserør. Er en undersøkelse der man svelger en spesiell type kontrastvæske som lyser opp på røntgen. På denne måten kan man fremstille et tydelig bilde av spiserør på røntgenbildet.

Behandling hos lege

Behandlingen vil avhenge av underliggende årsak. Som regel vil en sår hals gå over av seg selv. Dersom det er vondt å svelge fordi du har en bakteriell infeksjon kan det bli nødvendig å gi antibiotika. I noen tilfeller kreves det mer avansert behandling hos spesialist.

Hva kan du gjøre selv?

Det finnes flere ting du kan gjøre selv for å lette på symptomene dine dersom du har sår hals.

• Drikke mye vann
• Drikk varme drikker som te med honning
• Drops og halstabletter kan virke lindrende på såre halser
• Unngå matvarer og drikker som irriterer halsen
• Holdt deg i ro og unngå hard trening. En sår hals på grunn av infeksjon er et symptom på at du er syk, da bør du holde deg i ro inntil du blir bedre

Forberedelse til time

Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon for å forberede deg til legetimen: 

• Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål. Skriv ned dine symptomer. Dette kan for eksempel være hvor lenge det har vært vondt å svelge, om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier osv. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke ubetydningsfulle.  
• Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor eller til sykehus kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker 

Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen: 

• Hvorfor gjør det vondt å svelge? 
• Hva slags behandling anbefaler du? 
• Hva kan være underliggende årsak? 
• Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer? 
• Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre? 
• Hva slags tester skal dere gjøre? 
• Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre? 
• Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen? 
• Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden? 

Hva er hoven drøvel og hva er uvulitt?

Drøvelen, uvula, er en tappformet forlengelse i øvre, midtre del av munnhulen. Drøvelen er med å dytte mat bakover og å lukke bakre neseåpning når vi svelger. Uvulitt vil si betent drøvel.

Årsaker til hoven drøvel

Det kan være mange årsaker til at man får en hoven drøvel. Ofte skyldes det allergi eller halsbetennelse.

Symptomer på uvulitt

Typiske kjennetegn på uvulitt er

• Rød, irritert og hoven drøvel
• Svelgvansker
• Vondt i halsen
• Kløe eller brennende følelse i svelget
• I sjeldne tilfeller kan en svært hoven drøvel føre til at det blir vanskelig å puste

Når skal jeg ta kontakt med lege?

Som regel vil en hoven drøvel gå tilbake av seg selv. Ta kontakt med lege ved dårlig allmenntilstand. Sliter du med å puste eller nyoppstått tungpust ring 113.

Innledning

Å oppdage at man har fått en kul på halsen er ikke helt uvanlig. En del friske barn og voksne kan oppdage en kul på halsen, som kan komme å gå, eller som er der permanent.

Kulene kan sitte på siden av halsen, i midtlinjen, langs kjeven og under haken. En kul på halsen kan være i alle størrelser – store nok til at man kan se og føle de, eller de kan være veldig små.

De fleste tilfeller av kuler på halsen skyldes ufarlige tilstander som ved en halsbetennelse eller godartede forandringer. Kreft og annen alvorlig sykdom er relativt sjelden, men det er allikevel viktig å utelukke dette.

Hva er årsaken til kulen på halsen?

Å få en kul på halsen er relativt vanlig og kan han en rekke forskjellige årsaker. Det kan være snakk om vanlige og mindre farlige årsaker eller sjeldne og mer alvorlige årsaker.

Vanlige og mindre farlige årsaker til kul på halsen:

• Betente, hovne lymfeknuter (lymfadenitt). Er svært vanlig, og kommer ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon. Områder som kan være betente er øre, bihuler, tannrøtter, hals eller skjoldbruskkjertel. Infeksjoner vil typisk føre til hovne lymfeknuter på halsen, under haka eller under kjevevinklene. Dersom klumpen i halsen skyldes en infeksjon, skal den forsvinne fullstendig etter at infeksjonen er over.

• Lateral halscyste. En lateral halscyste sees som en velavgrenset utposning på siden ab halsen, like foran den skrå halsmuskelen,  musculus sternocleidomastoideus. Den blir ofte først synlig i yngre voksenalder da den kan bli betent ved en øvre luftveisinfeksjon. Tilstanden krever kirurgisk fjerning.

• Godartet svulst. Finnes en rekke forskjellige godartede svulster som kan oppstå på halsen.
  • Lymfangiom (godartet svulst utgått fra lymfeårer)
  • Lipom (godartet svulst utgått fra fettvev)
  • Aterom (cyste fylt med hudtalg)
  • Nervinom godartet svulst utgått fra nerveskjede)
  • Glomus caroticum-tumor (svært sjelden svulst utgått fra en spesiell type celler som omgir blodkar)

• Forstørret skjoldbruskkjertel
  • Forandret stoffskifte (for høyt eller for lavt)
  • Godartede knuter
  • Betennelse
  • Jodmangel
  • Hormonelle endringer ved graviditet

• Forandringer i spyttkjertel
  • Betennelser
  • Godartede svulster

• Abcess

• Arrdannelse etter skade

Uvanlige og alvorlige årsaker til kul på halsen:

• Kreft i spyttkjertel eller skjoldbruskkjertel

• Blod- og lymfekreft

• Sarkoidose

• Tuberkulose

• HIV

Risikofaktorer for alvorlig sykdom

• Lang røykehistorie

• Stort forbruk av alkohol over tid

• HPV-infeksjon i hals

• Høy alder

• Tidligere hode-eller halskreft

Symptomer og tegn som øker risiko for alvorlig sykdom

• Klumpen varer lengre enn 3 uker
• Klumpen vokser raskt
• Lymfeknuter med større størrelse enn 1.5 cm
• Klumpen blir mindre, men den går ikke helt bort
• Stemmeforandringer
• Problemer eller smerter ved svelging
• Smerter i svelg eller nakke
• Uforklarlig vekttap
• Problemer med å puste
• Neseblødning
• Oppkast av blod
• Tetthet i ene neseboret

Diagnostikk

Legen vil kunne gjøre flere ting for å finne ut hvorfor du har en kul på halsen. En fastlege vil kunne spørre deg spørsmål og gjøre en klinisk undersøkelse. Dersom fastlegen ønsker videre utredning kan du bli henvist til undersøkelser på sykehus eller hos en privat-praktiserende øre-nese-hals-lege.

Opplysninger som legen vil være interessert i:

• Din alder og ditt kjønn
• Hvor lenge kulen har vært der
• Om kulen har vokst raskt
• Om du har hatt andre tilleggssymptomer som svelgeproblemer, heshet eller problemer med å snakke
• Om du har vondt i halsen eller øret
• Om du er tett i nese
• Om du har hatt vekttap
• Nattesvette
• Sykdomsfølelse

Klinisk undersøkelse. Legen vil undersøke halsen og hevelsen for å finne ut:

• Hvor på halsen kulen sitter
• Hvor stor kulen er
• Om overliggende hud er normal
• Om den er avgrenset
• Hva slags konsistens den har
• Om den er smertefull
• Om man har generell lymfeknuteforstørrelse (mange lymfeknuter som er for store)
  

Supplerende undersøkelser som kan være relevante avhenger av situasjonen, men det kan være:

• Finnålsbiopsi (ta en vevsprøve med en tynn nål)
• Endoskopisk undersøkelse (tynn slange med kamera, som blir ført gjennom nesen. Gjør at legen kan se ned i svelget)
• Blodprøver
• CT eller MR-undersøkelse

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hva som er årsaken til at du har en kul på halsen. Legen din vil lage en plan så fort man har funnet årsaken.

Når skal man oppsøke lege?

Utgangspunktet er at man skal ha lav terskel for å oppsøke lege dersom du oppdager en kul på halsen. Dette gjelder spesielt om kulen har vart lenger enn 2-3 uker, eller dersom du er usikker på hvor lenge kulen har vært der. Til tross for at de fleste av kulene på halsen ikke er farlige, er det viktig at legen får gjort en vurdering. Dette er for å fange opp de kulene på halsen som skyldes alvorlige årsaker.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
  • Hvorfor har jeg fått en kul på halsen?
  • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
  • Er tilstanden arvelig?
  • Hvilke undersøkelser trengs for å finne årsaken?
  • Hva er behandlingsmuligheter?
  • Hva er videre plan?

Hva er klump i halsen?

Å ha følelsen av å ha en klump i halsen, også kalt globus pharyngeus på legespråket, er et svært vanlig symptom. Opp mot halvparten av befolkningen oppgir å ha kjent på følelsen av å ha en klump i halsen i alle fall én gang i livet. Mange opplever det som om noe sitter fast I halsen, men de kan fortsatt spise og drikke.

Tilstanden er hyppigst hos pasienter i 50-60 årene, er like hyppig blant både menn og kvinner, men kvinner tar oftere kontakt med legen for problemet. 

Klumfølelsen i halsen vil gjerne kunne vare over lang tid, kan være vanskelig å behandle og vil ofte kunne komme tilbake. Som regel er tilstanden helt ufarlig, men en sjelden gang kan det skyldes alvorlig sykdom. Dersom du opplever at det er vanskelig å svelge, kan det peke i retning av en mer alvorlig underliggende tilstand.

Symptomer

Oppleves som en klumpfornemmelse i halsen i høyde med strupehodet. Mange beskriver det som at det er et fremmedlegeme i halsen, en innsnevring eller kvelende følelse. Plagene er ofte kraftigst utenom måtidene. Det er også typisk at symptomene kan komme og gå. Klumpen kan ikke kjennes fysisk fra utsiden, og det er ikke smerter ved svelging av mat. Mange opplever det også som at de har kombinert følelse av slim og en klump i halsen.

Det er ikke uvanlig at tilstanden er assosiert med kronisk hoste, heshet og harking.

Hyppige årsaker

Årsaken til at noen får en følelse av klump i halsen kan være forskjellig fra pasient til pasient. Ofte finner man ikke årsaken.

• Sure oppstøt. Den hyppigste årsaken til klumpfølelse i halsen er sure oppstøt (refluks). Refluks av surt mageinnhold kan irritere og skape betennelse i spiserøret.  

• Luftveisinfeksjon. Det er heller ikke uvanlig at plagene oppstår etter en luftveisinfeksjon der man har harket og hostet mye. Eksempler på dette kan være gjennomgåtte betennelser i mandler, bihuler eller bak i svelget

• Angst og psykiske plager. Psykiske plager kan også spille en rolle. Det har vært en økning av pasienter som melder om stressende livssituasjoner i foranledning til at plagene oppsto. Opp mot 96% av pasienter med klumpfølelse i halsen rapporterer at de får forverring av sine symptomer under stress.

Sjeldne årsaker

Det finnes en rekke mer sjeldne årsaker som kan føre til klumfølelse i halsen. 

• Sjeldne betennelsestilstander i hals/ spiserør

• Sykdom i skjoldbruskkjertel

• Forstørret tungerot (tungebasishypertrofi)

• Kreft i bakre del av svelget

Utredning

Tilstanden vil først bli utredet av fastlege. Ofte vil symptomet gå over av seg selv uten at man gjøre noen behandling eller videre diagnostikk. Men dersom tilstanden ikke går over, bør det utredes videre hos spesialist. Du bør da få en henvisning til spesialist i øre-nese-hals-sykdommer. Dette er primært for å utelukke alvorlig sykdom. Øre-nese-hals legen vil stille deg en rekke spørsmål rundt dine plager og vil også gjøre en klinisk undersøkelse.

Hos noen vil det være riktig med nærmere utredning med blodprøver, røntgen, CT- eller MR-undersøkelse eller en undersøkelse av spiserøret. Omtrent 4% av konsultasjonene hos øre-nese-hals-legen skyldes pasienter som kommer med disse plagene.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hva man finner i undersøkelsene. Av og til finner man ingen årsak til plagene. Da kan det i noen tilfeller være mulig å forsøke behandling med en magesyredempende medisin.

Hva du selv kan gjøre

Forskerene vet ikke årsaken til at mange har følelsen av å ha en klump i halsen. Det er derfor ikke alltid mulig å si hvordan man skal forebygge plagene. På grunn av dette er det viktig å ta vare på halsen sin så godt man kan.

Følg disse rådene for å unngå nye episoder med følelse av å ha en klump i halsen:

• Forsøke å unngå all unødig harking og kremting
  
• Unngå sigarettrøyking og alkohol
  
• Forsøk å kutte ut eller trappe ned på kaffen
  
• Drikk rikelig med vann
  
• Hvil stemmen når du er syk
  
• Unngå syrerefluks. Mange personer som plages med følelsen av å ha en klump i halsen vil også være plaget med surt mageinnhold som kommer i retur opp i spiserøret. Man antar at syrerefluks kan forverre eller kanskje skape følelsen av å ha en klump i halsen. Det vil derfor være hensiktsmessig å forsøke å unngå syreproblmeatikk ved å:
  • Vente 3 timer fra du har spist til du legger deg
  • Unngå sterk eller fet mat
  • Prøv å gå ned i vekt dersom legen din anbefaler dette.

Når burde man gå til legen?

Gå til legen dersom du er usikker på hva årsaken kan være eller er redd. Det er særlig viktig å gå til legen dersom plagene er ledsaget av svelgvansker, dersom du har en kul på halsen, smerter, eller utstråling til en side på halsen eller mot øret, eller røyker.