Symptomer nyre

  • Vondt i nyrene

    Vondt i nyrene

    Vondt i nyrene, hva betyr det?

    Å ha «vondt i nyrene» kan ofte kjennes som smerter i nedre del av- og på siden av ryggen. Ofte vil nyrerelaterte smerter forveksles med smerter i korsryggen. Behandlingen av nyresmerter vil avhenge av utløsende årsak.

    Vi har to nyrer, en på hver side av ryggsøylen. Hver nyre er på størrelse med en knyttneve, og er formet omtrent som en bønne. Nyrene er koblet til blæren gjennom urinlederne. Dersom du skulle få sykdom eller skade i noen av disse områdene vil det kunne føre til smerter og ubehag som gjenkjennes som «nyresmerter».

    Årsaker til smerter i nyrene

    Det kan være mange årsaker til at man får «vondt i nyrene». Vanlige årsaker er:

    • Nyrestein. Nyresteiner bygger seg opp over tid og består ofte av mineraler og salter. Steinene vil kunne vandre fra nyren og ned urinlederen før steinene faller ned i blæren. I enkelte tilfeller vil steinen være for stor til at den klarer å vandre ned urinlederen. Dette vil kunne føre til infeksjon i nyrebekkenet.
      Når disse steinene vandrer vil det kunne kjennes som kraftige, ofte takvise smerter nede og på siden av ryggen.
    • Infeksjon i nyrebekkenet (pyelonefritt). Forårsakes av bakterier som infiserer nyrebekkenet. Ikke helt uvanlig kan infeksjonen skyldes nyrestein som blokkerer for urinstrømmen og skaper infeksjon. Vanlige symptomer er feber, kvalme/oppkast, frostrier, smerter i nedre del av- og på siden av ryggen.
    • Hydronefrose. Ved blokkeringer i urinavløpet fra nyren, vil det over tid kunne føre til utvidelse av nyrebekkenet. Vanligst skjer dette kun på en side, men det kan også være tosidig.
    • Skade. Dersom man har vært utsatt for en ulykke kan nyrene ta skade. Ofte vil man ha blod i urinen og mage/ryggsmerter
    • Godartede og ondartede svulster eller cyster. I noen tilfeller vil nyresvulster eller cyster føre til symptomer som smerter i ryggen, magen eller siden. Ofte vil man ikke få smerter før svulstene har blitt store, eller dersom en cyste skulle sprekke.
    • Blodpropper eller sykdom i blodkar. Dersom en blodpropp fører til at blodårene til nyren tettes kan det føre til sterke smerter. I sjeldne tilfeller kan det også danne seg utposninger på blodåren som forsyner nyren med blod (aneurisme I nyrearterien). Disse utposningene vil sjelden gi symptomer før de sprekker.
    • Skade eller sykdom lenger ned I urinveiene. Mange tilstander nedover i urinveiene, som for eksempel trange partier i urinlederen, eller andre medfødte misdannelser kan føre til at urinen ikke får strømme som den skal og derfor føre til skade på nyrene.

    Når burde jeg ta kontakt med lege?

    Kontakt lege dersom dersom du har «vondt i nyrene» og:

    • Har sterke smerter
    • Dersom du er usikker eller redd
    • Har smerter i nedre del av ryggen og feber
    • Har oppkast og kvalme
    • Fått annen farge på urinen eller blod i urinen
    • Smerter ved vannlating
    • Hyppigere vannlating enn normalt
    • Steinlignende materiale som kommer ut når du tisser
    • Du føler deg syk
  • Vondt i pungen/testiklene

    Vondt i pungen/testiklene

    Det kan være mange årsaker til man får vondt i pungen eller testiklene. Ofte er årsaken helt ufarlig, mens andre ganger kreves det umiddelbar behandling. Smertene kan oppstå i løpet av minutter eller kan komme snikende over dager og uker. Det er viktig å finne årsaken til nyoppståtte smerter i pung/testikler fordi mange tilstander er avhengig av rask behandling.

    Anatomi

    Testiklene er to eggformede strukturer som er omtrent 3-5 cm lange, 3cm brede og 3 cm dype. Testiklene henger ned og er separert av en skillevegg inne i pungen. Rett i overkant av hver testikkel er det en avlang liten kjertel kalt bitestikkelen (epididymis). Testiklene har som oppgave å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron.

    Symptomer

    Smerter i testiklene kan oppstå akutt eller de kan komme snikende. Man kan ha smerter i den ene eller begge testiklene. Det er ikke uvanlig at smerter i pungen kan vare i både timer og dager. Smertene i testiklene kan også komme fra andre steder i kroppen, som for eksempel lysken eller magen. I så fall kalles smertene refererte smerter. Det er ikke uvanlig at man kan få svært vondt i pungen, da testiklene har svært mange føle-nerver. Andre symptomer som kan oppstå samtidig som smerter er:

    • Blåmerker. Dersom du har skadet testiklene.
    • Kvalme og oppkast
    • Hovne testikler
    • Feber
    • Vannlatingsproblemer. Nyrestein kan føre til hyppigere vannlating, blod i urinen eller brennende smerter ved urinering.

    Risikofaktorer

    Gutter og menn i alle aldere kan få vondt i pungen. Men man har høyere risiko dersom man driver med full-kontakt-idrett eller tungt fysisk arbeid.

    Årsaker

    Vanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testistorsjon. Testistorsjon er et resultat av vridning av testikkelstrengen, og fører til nedsatt blodtilførsel til testikkelen. Tilstanden sees oftest i tenårene, men kan ramme alle aldersgrupper. Typisk får man akutt innsettende smerter, ofte ensidig hevelse og en oppheist testikkel. Barn kan ofte referere tilstanden som «vondt i magen». Ofte er testistorsjon ledsaget av kvalme, og barn kan fremtre som syke. Tilstanden skal behandles med kirurgi umiddelbart da testikkelen vil kunne dø innen 4-6 timer dersom ingen ting blir gjort
    • Kroniske smerter eller uten kjent årsak. Noen ganger er det ikke mulig å finne én spesifikk årsak til testikkelsmertene. Noen vil ha vondt i pungen over lang tid, der man selv etter bred utredning ikke klarer å finne en forklaring til hva som gir smerter.
    • Torsjon av appendix testes. Er en tilstand som er vanligst i før-pubertal alder. Symptomene er ofte like som ved testistorsjon, det vil si akutt innsettende smerter, og ofte kvalme og oppkast. I tidlig fase etter at smertene har oppstått kan det ofte kjennes og sees en smertefull blåsvart kul som sees gjennom huden i pungen. Etter hvert vil det komme hevelse i pungen. Sykdommen er selvbegrensende og smertene vil avta etter hvert, men behandles ofte med betennelsesdempende medisiner (NSAIDS).
    • Spermatocele. En tilstand der det dannes væskefylte lommer i tilknytning til bitestikkelen. Tilstanden er relativt vanlig, er ikke ondartet og som regel ikke smertefull. Dersom spermatocelet blir stort kan det forårsake smerter. Tilstanden er ufarlig, og det er sjelden behov for behandling.
    • Hydrocele. Kan forekomme dersom det bygges opp væske rundt testiklene. Tilstanden er relativt vanlig og kan av og til bli smertefull. I noen tilfeller kan det også dannes infeksjon i hydrocelet.
    • Varikocele. Et varicocele er en ansamling av unormalt store vener som ligger tilknyttet til testikkelen. Disse store venene kan forårsake ubehag i testiklene, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet. Smertene vil ofte lindres av å ligge ned. I noen tilfeller kan varikoceler gjøre det vanskeligere å få barn, og vil av og til bli behandlet kirurgisk.
    • Traume. Slag mot pungen kan føre til ekstremt sterke smerter og gangvansker. Tilstanden trenger vanligvis ikke behandling utover smertestillende og eventuelt bruk av susp ved stor hevelse.
    • Lyskebrokk eller lårbrokk. Skyldes en utposning gjennom et svakt sted i bukveggen. Lyskebrokk er vanligst hos gutter, mens lårbrokk er vanligst blant voksne, ofte overvektige kvinner.
    • Epidydemitt. Epididymitt er en betennelse i bitestikkelen. Epidydemitt forekommer blant menn i alle aldersgrupper. Hos unge er tilstanden ofte assosiert med kjønnssykdommer, mens hos eldre menn er tilstanden oftest assosiert med urinveisproblematikk og forstørret prostata. Tilstanden utvikler seg ofte over flere dager. Ofte har pasienten feber og nedsatt allmenntilstand.
    • Orkitt. Sjelden tilstand som skyldes betennelse av en eller begge testikler. Kan være forårsaket av infeksjon (bakterier eller virus).
    • Nyrestein. Nyrestein er en relativt vanlig tilstand som ofte er svært smertefull. Tilstanden forekommer oftere når man er dehydrert. Steiner kan sette seg fast i urinlederne (rørene som drenerer urin fra nyre til blære). Tilstanden kan føre til at man får vondt i pungen, nederst i rygge og i lysken.
    • Akutt idiopatisk skrotalt ødem. En tilstand som er vanligst hos små barn. Ofte preget av svært hovne testikler, uten at barnet har veldig vondt i pungen. Tilstanden går som regel over av seg selv innen noen dager.

    Uvanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testikkelkreft. Normalt sett vil man finne en uøm kul i pungen, men smerter kan også forekomme.
    • Fournier´s gangren. Er en sjelden tilstand med høy dødelighet. Skyldes en svært aggeresiv infeksjon i underlivsområdet.

    Når burde jeg oppsøke lege?

    Dersom du plutselig får vondt i pungen/testiklene eller du har smerter som ikke går over burde du oppsøke lege. Oppsøk alltid lege dersom du har en kul eller klump i pungen.

    Diagnostikk

    Det er viktig for legen å ta en god sykehistorie og å gjøre en god klinisk undersøkelse for å finne ut hvorfor du har vondt i pungen. Blant de viktigste undersøkelsene er ultralyd av testiklene. Ved testistorsjon vil legen i noen tilfeller være så sikker på diagnosen at man går direkte til operasjonsbordet for å unngå forsinkelsen en ultralydundersøkelse vil gi.

    Møtet med legen

    For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det ofte være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hva kan årsaken være?
      • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
      • Hvilke undersøkelser trengs?

  • Blod i urinen – Oversikt

    Innledning

    Blod i urinen kalles også hematuri. Definisjonen på hematuri er tilstedeværelse av et forhøyet antall røde blodceller i urinen. Man skiller mellom synlig hematuri (makroskopisk) og ikke-synlig hematuri (mikroskopisk). Ikke-synlig blod i urinen kan kun påvises ved en urinanalyse og kan ikke sees med det blotte øye.

    Hematuri er svært vanlig. Omtrent 10% av befolkningen har ikke-synlig hematuri uten symptomer og uten påvisbar årsak. Tilfeldig påvist ikke-synlig hematuri fører svært sjelden til funn av alvorlig sykdom, men skal utredes.

    Det er tilstrekkelig at det er observert blod i urinen én gang. Da skal du oppsøke lege.

    Øvre urinveier består av nyrer, nyrebekken og urinledere. Nedre urinveier består av blære og urinrøret.

    Synlig hematuri viser seg som rød eller brun urin og kan inneholde koagler. Så lite som 1mL blod kan farge 1 L urin.Synlig blod i urinen er ofte et tegn på sykdom. Det er tilstrekkelig at det er observert blod én gang.

    Dessverre kan det ta lang tid før pasienter oppsøker lege. Den viktigste årsaken til dette er at hematurien kan komme og gå. Dette gjør ofte at pasienten ikke tar symptomet på alvor. Dessverre kan dette gjøre at blære- og nyrekreft oppdages for sent. Rask utredning er avgjørende for prognosen.

    Årsaker til blod i urinen hos voksne

    Man skiller mellom øvre urinveier, som inkluderer nyrer, nyrebekken og urinledere, og nedre urinveier som består av blære og urinrør. Blod i urinen kan komme fra hele urinveiene. Årsaken til hematuri varierer med alder og kjønn. Av og til vil ikke ikke legen finne noen forklaring på hvorfor pasienten har hematuri. Dette gjelder spesielt dersom pasienten har ikke-synlig hematuri. Det viktigste for legen er å utelukke farlige tilstander.

    De vanligste årsakene til blod i urinen hos voksne er:

    • Infeksjoner som urinveisinfeksjon og pyelonefritt er hyppige årsaker til synlig hematuri. Ofte er dette assosiert med symptomer som økt vannlatingsfrekvens, smerter ved vannlating, blæresmerter, nattlig vannlating og følelsen av å måtte skynde seg for å late vannet
    • Kreft i urinveiene kan ha hematuri som eneste symptom. Trenger ikke være smertefullt. Spesielt vanlig blant menn over 60 år. Blærekreft og annen kreft i urinveiene alltid utelukkes ved synlig hematuri
    • Prostatasykdom som benign prostatahyperplasi eller prostatakreft kan gi synlig hematuri
    • Fysisk anstrengelse som løping og sykling vil kunne gi hematuri
    • Blodfortynnende medisiner
    • Steinsykdom, traume og nyresykdom
    • Andre årsaker kan være blodsykdom, endometriose og annen gynekologisk sykdom, bruk av kateter, gjennomgått strålebehandling, enkelte medisiner, menstruasjon og matvarer som rødbeter og bjørnebær

    Årsaker til blod i urinen hos barn

    Barn med hematuri må utredes for å utelukke nyresykdom. Ofte finner man ikke årsaken til hematuri hos barn. Dette gjelder særlig dersom det er snakk om ikke-synlig hematuri.

    Mulige årsaker til blod i urinen hos barn er:

    • Nyresykdom
    • Misdannelser i urinveiene
    • Godartede svulster i urinveien

    Når bør man oppsøke lege?

    Dersom man oppdager blod i urinen burde man alltid oppsøke lege.

    Hva gjør legen?

    Legen vil stille deg spørsmål som er viktig for å finne ut hvorfor du har blod i urinen. Dette kan være spørsmål som

    • Når hematurien er oppdaget
    • Om hematurien er konstant eller bare av og til
    • Om det er blodkoageler i urinen
    • Om det er smertefullt å late vannet
    • Om du har hatt nye sexualpartnere siste tiden
    • Om du har gjort noe kraftig fysisk aktivitet siste tiden
    • Din tidligere sykehistorie
    • Spørre rundt risikofaktorer som f. eks røyking
    • Om du står på blodfortynnende medisiner eller andre legemidler som kan forårsake hematuri
    • Kvinner vil kunne bli spurt om menstruasjon

    Viktige undersøkelser som kan bli gjort er:

    • Urinstix er ofte den første undersøkelsen som blir gjort på legekontoret. Du tisser i en liten kopp. Ved hjelp av en strimmel som dyppes ned i urinen kan man avlese om det er blod i urinen.
    • Urinmikroskopi kan utføres for å bekrefte at det virkelig foreligger hematuri. Da legger man urinen under et mikroskop, og kan da se små røde blodceller.
    • Blodprøver gjøres for å prøve å finne årsaken til hematurien
    • Dyrkning av urin gjøres for å se etter baktereier
    • Henvisning til urolog. De aller fleste pasienter med synlig hematuri blir henvist til urolog. Ved mistanke om urotelcancer gjøre urologen en cystoskopi og eventuelt en urincytologi
    • Bildeundersøkelser. På sykehuset vil det ofte gjøres et CT-bilde av urinveiene.