Rygg

Om

Ryggen er sterk, fleksibel og tåler mye. Den gjør at vi kan holde oss oppreist, bevege oss og den beskytter ryggmargen. Ryggen består av syv halsvirvler, tolv virvler i brystregionen og fem virvler i lenderyggen. Mellom virvlene har vi mellomvirvelskiver. Disse fordeler trykk og virker som støtdempere.  

Det kan være mange årsaker til at man får vondt nederst i ryggen. Som regel er ikke smertene noe å være redd for, og vil gå over av seg selv, men i noen tilfeller kan det være underliggende tilstander som krever behandling hos lege. Det vanligste stedet i ryggen å få vondt er i korsryggen.

Rundt fire av fem vil ha ryggplager én eller flere ganger i livet. Omtrent halvparten av befolkningen har hatt vondt i ryggen siste året. 

Årsaker

Vanlige årsaker til at får vondt nederst i ryggen:

• Kink eller strekk av muskler i ryggen. Er den vanligste årsaken til at man får vondt nederst i ryggen. Man kan skade eller overbelaste muskler, sener og muskelfester I korsryggen. Ofte kan det være en spesifikk årsak, som for eksempel at man har gjort et tungt løft, men av og til er det ingen sikker årsak til symptomene.

• Brudd i ryggen. Beina I ryggsøylen kan brekke dersom man er utsatt for en ulykke som for eksempel et fall eller en bilulykke. Eldre personer og folk med beinskjørhet vil kunne pådra seg brudd i ryggen ved mindre traumer.

• Prolaps: Prolaps betyr at mellomskiven som sitter mellom hver ryggvirvel lekker ut gir et press på nerverøttene. Prolaps oppstår oftest i korsryggen, men kan også komme andre steder i ryggen eller i nakken.

• Spinal stenose: Opptrer når spinalkanalen er for trang for ryggmargen. Dette kan føre til smerter, kraftsvikt og nummenhetsfølelse i bena. Plagene er som regel verst ved belastning når man står eller går og lindres ofte når man bøyer seg fremover.

• Slitasjegikt (artrose): Artrose er en sykdom som rammer ledd. Hyppigst rammes hender, rygg, hofter og knær. Vanlige symptomer er:
  • Smerter ved bevegelse av ryggen
  • Vondt nederst i ryggen
  • Stivhet
  • Nattesmerter kan forekomme

• Bechterews sykdom. Også kalt ankyloserende spondylitt. Tistanden kjennetegnes av betennelsesforandringer i leddene mellom korsbein og hoftebein. Tilstanden starter ofte i 20- til 40års alderen. Vanlige symptomer er:
  • Stivhet og vondt nederst i ryggen.
  • Stivhet i ryggen etter å ha vært i ro, og ofte verre om morgenen.
  • Noen får betennelse i regnbuehinnen i øyet.

• Spondylolistese. Spondylolistese er en forskyvning av én ryggvirvel i forhold til de omkringliggende ryggvirvlene Vanlige symptomer er:
  • Vondt nederst i ryggen og ofte i beina

• Svulst eller infeksjon. I sjeldne tilfeller kan årsaken til at man har vondt nederst i ryggen være noe som tar plass og dytter på ryggmargen. Dette kan for eksempel være en svulst eller en verkebyll/pussansamling. Det er lite plass i spinalkanalen. Derfor vil selv små oppfyllinger kunne føre til alvorlige symptomer som:
  • Smerter i rygg og utstråling til bein eller armer
  • Nedsatt kraft og følelse i bein eller armer
  • Gangvansker
  • Nedsatt følelse i underlivet og problemer med å gå på do på vanlig måte

• Nyrestein
  • Takvise, sterke smerter på siden av magen og ryggen. Ofte utstråling til lysken
  • Smerter ved vannlating
  • Rød eller brun, illeluktende urin
  • Hyppig vannlating der det ofte bare kommer små mengder
  • Bevegelsestrang
  • Feber eller frostrier kan tyde på infeksjon

• Nyrebekkenbetennelse. Er en betennelse i øvre deler av urinveier og i nyrebekkenet. Vanlige symptomer er:
  • Feber og frostrier
  • Vondt nederst i ryggen eller på siden av ryggen
  • Kvalme og brekninger

• Abdominalt aortaaneurisme. Er en utposning av hovedpulsåren i magen. Tilstanden oppdages oftest tilfeldig og gir oftest ingen symptomer Men dersom aortaaneurismet er stort eller i ferdig med å briste kan det føre til:
  • Smerter i magen, ryggen eller lysken.

Når bør man oppsøke lege?

Man burde alltid oppsøke lege når du har vondt nederst i ryggen og ved samtidig:

• Kraftige smerter
• Smerter som ikke blir bedre i løpet av én til to uker
• Man er under 20 år eller over 55 år og det er første gang man får ryggsmerter
• Konstante smerter som ikke avtar i hvile
• Sykdomsfølelse / dårlig allmenntilstand
• Dersom man har vært utsatt for en ulykke
• Driver med intravenøst rusmisbruk
• Har hatt uforklarlig vekttap
• Har kraftig morgenstivhet
• Har deformitet i ryggsøylen 
• Kraftsvikt eller nedsatt evne til å kjenne følelse i bein eller armer
• Problemer med å tisse eller urinlekkasje

Diagnostikk

Diagnostikken ved ryggsmerter vil avhenge av dine symptomer og hva legen mener er sannsynlig årsak for dine ryggsmerter.

For at legen skal finne ut hva som er årsak til at du har vondt i ryggen, vil legen gjøre en nevrologisk undersøkelse der man undersøker kraft i armer og bein, sensorikk (følesans) og reflekser. Legen kan også gjøre en rekke spesialtester. Dersom nyoppståtte ryggsmerter ikke har blitt bedre innen 4-6 uker (som de som regel vil gjøre) kan legen vurdere å bestille et MR-bilde av ryggen. 

Det kan også etter 8-12 uker uten bedring bli aktuelt med henvisning til spesialist.

Behandling

Behandlingen for korsryggsmerter vil avhenge av hva legen mener er den sannsynlige årsaken til at du har vondt nederst i ryggen. Smerter i korsryggen går som regel over av seg selv i løpet av noen uker. Ofte vil man trenge noen dager med hvile ved akutte og sterke smerter nederst i ryggen. De aller fleste pasienter som har vondt nederst i ryggen skal behandles konservativt (uten kirurgi).

Behandling som kan være aktuelt er:

• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner: Din lege kan anbefale betennelsesdempende medisiner (NSAIDS) som Ibux eller Voltaren eller paracetamol. I enkelte tilfeller trengs sterkere smertestillende medisiner

• Fysioterapi: Behandling hos fysioterapeut vil ofte være et alternativ ved kroniske ryggsmerter eller for forebygging

• Injeksjoner: Injeksjoner med kortison kan brukes både for diagnostikk og for behandling av ryggsmerter 

• Kirurgi. I enkelte tilfeller vil kirurgisk behandling være gunstig. Dette gjelder særlig dersom det er snakk om prolaps som gir sterke smerter over tid, spinal stenose (trang ryggmargskanal) eller andre alvorlige tilstander som fører til at press på ryggmargen eller nerverøtter.

Hva kan du gjøre selv når du har vondt i ryggen?

Du kan få råd av din lege om hva du selv kan gjøre når du har vondt i ryggen. Disse rådene vil avhenge litt etter hva som er årsaken til dine ryggsmerter.

Av og til finner man ikke finner noen spesifikke årsaker til dine ryggsmerter. Ofte vil den beste behandlingen være å være i fysisk aktivitet. Det anbefales gjerne at man går turer i ulendt terreng. Når smertene er kraftige kan det likevel være nødvendig å slappe av. Det er derfor å anbefale og veksle mellom fysisk aktivitet og å ligge for å dempe smertene.

Innledning

Å ha vondt i nakken er et svært vanlig symptom. Omtrent en av tre voksne vil oppleve nakkesmerter i løpet av ett år. Nakkesmerter er vanligere blant kvinner og personer i yrkesaktiv alder. Ofte kan smertene fra nakken stråle ut til bakhode, skulderbue og arm.

Nakkesmerter og andre muskel- og skjelettplager er blant de hyppigste årsakene til langtidssykemelding og uføretrygd i Norge.

Å ha vondt i nakken vil i de aller fleste tilfeller være helt ufarlig og smertene vil gå tilbake av seg selv. Men i noen sjeldne tilfeller kan nakkesmerter skyldes alvorlig sykdom.

Hvorfor har jeg vondt i nakken?

Ofte er det sammensatte årsaker til at man får vondt i nakken. Nakken består av syv ryggvirvler som beskytter ryggmargen og holder hodet oppreist. Virvlene er omgitt av muskler, nerver, leddbånd og blodkar. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver, som har som funksjon å gi bedre bevegelighet og å virke som støtdempere i nakke og rygg. Skader eller slitasje i strukturene i nakken kan føre til nakkesmerter.

Vanlige årsaker til nakkesmerter

Muskelsmerter i nakken (nakkemyalgi) 

Er en svært hyppig årsak til at man får vondt i nakken. Ofte er tilstanden relatert til fysisk arbeidsbelastning, stress og psykososiale problemer.

Ofte kan muskelsmerter i nakken være ledsaget av hodepine. Musklene i nakken er typisk stramme og ømme. Trening er oftest den behandling som fungerer best.

Slitasjeforandringer i nakken (cervical spondylose)

Artrose i nakkevirvlene gir nedsatt bevegelighet i alle retninger. Det trenger ikke forekomme smerter, men dersom en nerverot blir irritert eller klemt vil det føre til smerter.

Nerverotssmerter fra nakkeområdet (cervikal radikulopati)

Syldes at en nerverot i nakken blir irritert eller klemt. Skyldes ofte prolaps og/eller at mellomvirvelskivene har blitt utsatt for slitasje.

Tilstanden er vanligst i 40-60-årsalderen, og vil ofte gi utstrålende smerter og rare hudfornemmelser i armene. Noen vil også kunne utvikle kraftsvikt. Oftest vil det være C6 eller C7-nerveroten som er påvirket. Bevegeligheten i nakken vil også ofte være nedsatt grunnet smerter.

Påvirket ryggmarg i nakkeområdet (cervikal myelopati)

Som regel skyldes dette aldersforandringer som fører til for dårlig plass for ryggmargen. Tilstanden er vanligst hos eldre. Dersom pasienten i tillegg har fått vannlatingsplager eller nyoppståtte problemer med å gå burde pasienten raskt til lege.

Kink i nakken (akutt torticollis)

Er en hyppig tilstand som gjør at man får vondt i nakken, nakken kan låse seg og det kan være vanskelig å bevege nakken. Kink i nakken forekommer oftest hos yngre personer og kommer ofte etter at man har våknet opp. Tilstanden har ukjent årsak. Går i de aller fleste tilfeller over av seg selv.

Skuldersmerter som stråler ut og gir smerter i nakken

Tilstander som gir smerter i skulderen kan ofte kjennes som smerter i nakken. Du kan lese mer om skuldersmerter her.

Mindre vanlige årsaker til nakkesmerter

• Traumer, brudd eller andre skader

• Svulster eller cyster

• Hjerneblødning (subaraknoidal blødning)

• Infeksjoner i hjernenhinnene (meningitt)

• Forandringer i de store blodårene som går i nakken (vertebralarteriene eller karotidene)

• Thoracic outlet syndrom (TOS)

Når burde man oppsøke lege?

Dersom man har vondt i nakken burde man oppsøke lege hvis:

• Man er usikker eller redd

• Dersom man får kraftsvikt eller følelsestap i armer eller bein

• Dersom man får endret gangfunksjon

• Man opplever sterke smerter

• Man har vært i en ulykke

• Man har benskjørhet eller bruker steroidbehandling, da de kan få brudd selv etter mindre skader

• Man har pågående kreft

• Stort vekttap

• Nedsatt allmenntilstand

• Dersom man er intravenøs stoffmisbruker

• Dersom man har andre leddsykdommer som for eksempel Bechterews

Diagnostikk

Legen vil spørre deg spørsmål og ofte gjøre en undersøke av nakken. Av og til gjøres også en nevrologisk undersøkelse. Blant spørsmålene legen kan spørre om er:

• Når smertene oppsto

• Hvordan smertene påvirker hverdagen

• Om du har blitt behandlet av lege eller annet helsepersonell tidligere?

• Annen sykdom?

• Om du bruker medisiner

• Yrke/hobby

De viktigste testene som skal gjøres er for å utelukke at du har prolaps som gir utstrålende smerter eller om du har alvorlig sykdom i nakken. Man er tilbakeholden med å ta bildeundersøkelser rutinemessig. Dersom nakkesmertene varer lenger enn 6 uker eller man mistenker alvorlig sykdom vil legen ofte bestille en MR-undersøkelse.

Generell behandling 

I de fleste tilfeller skal nakkesmerter kun behandles med treningsøvelser og tidlig aktivisering. Dessuten er det viktig at pasienten får informasjon om tilstandens gode prognose.

Langvarig bruk av smertestillende burde unngås.

I noen tilfeller skal nakkesmertene behandles med kirurgi. Dette gjelder særlig dersom

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en

• Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen